I februar i år la Nielsen seg under kniven på Teres Tromsø for å forstørre brystene. Som 18-åring var hun akkurat over aldersgrensen, men inngrepet var ingen impulsbeslutning. Nielsen hadde forberedt seg så godt hun kunne og lest seg opp på nett.
– Planen min var å få det straks jeg ble 18, men jeg trengte mer tenketid før jeg valgte å legge meg under kniven. Jeg leste gjennom hundrevis av sider om operasjonen, så på bilder av resultater før jeg bestilte en konsultasjonstime, sier Nielsen.
Gråt av smerte
4. februar la hun seg under kniven på klinikken i Tromsø. Da hun noen timer senere våket etter operasjonen, lot hun som hun måtte på do.
– Enda ganske sløv og neddopet ble jeg fulgt inn på badet, der jeg låste døren og brettet fram de nye puppene mine. Det var utrolig rart, men samtidig deilig å se. Jeg kunne ikke tro at for 2 timer siden hadde jeg ikke de puppene, men nå var de mine, sier Nielsen.
Før operasjonen gikk legen grundig gjennom hva hun kunne forvente seg etter inngrepet. Men det som ventet, var hun likevel ikke forberedt på.
– Da venninnen min omsider fikk meg ut av sengen, var det så vondt at jeg stilte meg inntil en vegg og gråt. Den eneste tanken jeg hadde var at jeg ville rive ut implantatene, og at jeg angret veldig, sier hun.
Det var tungt å puste. Det føltes som det satt en elefant på brystkassen, forteller Nielsen.
-Når jeg kjente at jeg måtte nyse forberedte jeg meg mentalt i 5 sekunder på smerten.
Delte alt på bloggen
Etter noen dager avtok smertene, og Nielsen kom til hektene. På bloggen skrev hun om smertene, tankene og følelsene etter operasjonen.
– Interessen for at jeg skulle skrive om det var enorm, og det ga meg mer lyst til å være åpen om det. Det var utrolig mange som satte pris på at jeg delte det. Mange sa at de fikk et innblikk i hva det å ta silikon faktisk innebærer, sier Nielsen.
God informasjon på norsk var noe hun selv savnet før operasjonen.
– Mye jeg leste var på engelske sider med vanskelige ord, dårlige før – og etterbilder og upersonlige opplevelser. Jeg fant ut at det å lese opplevelsen til en helt vanlig norsk tenåring kunne hjelpe mange å bli mer sikker i sin sak, sier hun.
Selv er hun fornøyd med resultatet, og angrer ingenting.
– Før gikk jeg konstant rundt og tenkte på puppene mine. Det gikk ikke en dag uten at jeg så de i speilet og ble lei meg. Nå tenker jeg ikke over det. Jeg husker knapt hvordan de gamle så ut. Jeg er mye mer komfortabel og avslappet rundt min egen kropp. Jeg angrer ikke, sier hun.
På bloggen råder hun likevel alle som spør til å tenke nøye gjennom det før de tar en beslutning.
