Jeg har ikke for vane å hylle svensker, men når det kommer til rock er det helt umulig å la være å anerkjenne söta bror. Noe annet vil bare slå tilbake på en selv. I dag fyller Ebbot Lundberg 50 år.
Hans posisjon som den definitive høvdingen i skandinavisk rock er ubestridt. Rekk opp hånden den som er uenig, og jeg skal daske deg i fjeset med en diger tamburin.
Les Helges intervju med Ebbot «Jeg vil redde verden fra «skitmusik»
80-tallet var et nokså sørgelig tiår sett med norske rockøyne. Riktig nok hadde vi «De fire store», og noen få andre som boblet under der, men det var totalt sett ikke mye å henge på juletreet. I Sverige var det annerledes.
I undergrunnen piplet og surret det av bra band som The Nomads, The Creeps og – ikke minst – Union Carbide Productions, sistnevnte med den på mange måter livsfarlige kolossen Ebbot Lundberg bak mikrofonstativet. De var sannelig «noe annet», som det heter.
Frithjof Jacobsen, i dag anerkjent kommentator i VG, den gang frontfigur i bandet O-Men (som senere skiftet litt ut i besetningen og ble Gluecifer) svarte følgende da jeg spurte ham om å si noen bevingede ord i anledning Ebbots 50-årsdag. «Han er nordisk rocks gudfar. Både Gud og Far. Da jeg hørte Union Carbide Productions-debuten ´In The Air Tonight´ første gang, på kassett, så var det som om noen skar vekk et tykt fettlag inni ørene mine. UCP var min generasjons The Stooges og MC5 i ett».
Thomas Seltzer, programleder og Turbonegers mastermind, svarer like kontant «Ebbot er uten sidestykke den viktigste skikkelsen i skandinavisk rock. En ´prime mover´ og en jæskla trivelig grabb! 15 juni 1990 så jeg UCP på Planet Rockall i Oslo. 17 betalende publikummere. Det er det beste jeg har sett noensinne»
Hadde man spurt noen svenske musikere, ville sannsynligvis svarene vært enda mer ekstatiske.
Union Carbide Producions ble aldri kommersielt store, men de banet og brøytet vei for mange andre. «Tenk at det går an å drive på sånn og være fra Skandinavia!», var omkvedet i mange skandinaviske gutterom på slutten av 80-tallet.
Senere skulle Ebbot ta steget helt opp, med noen av sine kumpaner fra UCP, og starte opp bandet og kollektivet The Soundtrack Of Our Lives. Musikken var nå betydelig mer tilgjengelig, skivene inneholdt en bråte med potensielle hits, og live var de lenge det aller beste Norden hadde å by på.
De første konsertene jeg så med dem var komplette sjokkopplevelser, der man etterpå lå på bakken og hikstet etter luft i ren ekstase.
Og de ble hyllet og elsket av både tilårskomne, bitre og sure rockere, i tillegg til det såkalte mainstream-publikummet. Det drysset priser og utmerkelser over dem, de fylte de største klubbene og de toppet salgslistene.
Og i front: denne fysisk enorme mannen, alltid kledt i kjortel, med stort skjegg og rufsete hår, og en stemme som oste autoritet og pondus.
Feedback-sidene har i dag dykket kraftig ned i Ebbots musikalske karriere. Vi har intervjuet ham, anmeldt den nye skiva (som slippes i dag), lagd spillelister og dessuten gått gjennom hele katalogen og anmeldt alle skivene til så vel Union Carbide Productions og The Soundtrack Of Our Lives (hele 11 i tallet ).
I kveld gjester jubilanten «Skavlan», Nordens største talkshow. Det er virkelig på sin plass.
Feedback Musikk gratulerer gudfaren, faren og guden av nordisk rock så mye med dagen.
Ja, må han leva! Ja, må han leva! Ja, må han leva uti hundrade år!