Lokalvalgkampen har fått satt seg. Fra å dreie seg om hva som skal skje i Tromsø de neste fire år har den mer dreid seg mot bortforklaringer for alt som ikke har skjedd de fire forutgående år. For å lette på stemninga har byrådsleder innført en ny form for politisk argumentasjon. Den som alle kjenner fra et forhold som surner: ”Du bare klager og kritiserer.” Av frykt for at resten av valgkampen skal bli persondebatt, skal jeg ta frem et 100 år gammelt intervju med en mann som hadde vyer for Nord-Norge.

Ole Tobias Olsen (1830 – 1924) er kjent som ”Nordlandsbanens far.” Født i Dunderlandsdalen ble han tidlig vant med kronglete reiser. To dager brukte hans familie på å reise fem mil til kirka. Han ble selv prest, men før det hadde han en rekke andre yrker og utdannelser. Han var skolemann, folkeminnegransker, fotograf og salmedikter, men fremfor alt, ingeniør og ansatt i jernbanen. Lærerutdannelsen hadde han fra Tromsø Seminarium. Et sted han selv også virket som lærer før han flyttet lenger sør. Han var derfor godt kjent med Tromsø og geografien her.

Det var under et besøk i England i 1862 at Olsen første gang så jernbanevogner som fraktet fisk fra Doggerbank og Skottland, ut til verdensmarkedet. For de rike fiskeriene i Nordland kunne dette være løsningen for å få fersk fisk ut på det europeiske markedet. Et stipend som folkeminnegransker satte han i stand til å selv reise i Nordland, og å gå ut en linje. I 1872 publiserte han sin plan om en jernbane fra Mo i Rana, over Haparanda og til St. Petersburg i Russland. Med denne kunne fisk fra Nord-Norge bli fraktet til et stort marked på bare 22 timer. Videre derfra var det mulig å nå gjennom Asia og til Kina med tog.

Hans planer ble modifisert og antatt av svenskene. For å få de store malmforekomstene fra Nord-Sverige ut på markedet, ønsket de jernbanen til Ofoten. Folkeminnegranskeren hadde alt gått også den linja og undersøkt den.  Ofotbanen kom, men Olsen hadde faktisk en bedre plan for en billigere og mer verdifull bane. Balsnes utenfor Tromsø var hans foretrukne endestopp.

Seminarist Olsen er en av de mange seminarister som har satt store spor etter seg i norsk og nordnorsk historie. Under lokalvalgkampen i Tromsø i 1916 var hovedlinjene de samme som i dag. Det var eiendomsskatt, boliger og privatisering. Selv om tromsøavisene var uenige om det meste og Tromsø kunne slå fast: ’Høirestyre er dyrt”, så var alle politikere enig om en ting. Det skulle komme jernbane og den skulle ha stasjon i Tromsdalen, på Storsteinnes (det gamle fergeleiet). Akkurat det toget er kjørt. Balsnes utenfor Tromsø vil fortsatt være et godt utgangspunkt for en jernbane som kan knytte hele Nord-Norge med dets rike fiskeressurser, til verdensmarkedet. Ole Tobias Olsens plan er over 100 år etter, fortsatt vyer man kan enes om  (Kilder: Tromsø Stiftstidene, juli 1915, Nordlys/Tromsø, desember 1916).