Hvilke tiltak monner noe i det store klima- og miljøregnskapet? Og er det innført pålegg og ordninger med tvilsom effekt på dette området? Tidligere, mangeårig miljøforsker ved Statistisk sentralbyrå Annegrete Bruvoll tilhører slett ikke de såkalte klimaskeptikerne. Derimot fremstår hun som en sterk ”tiltaksskeptiker” når det gjelder den kildesorteringen som en lang rekke kommuner – herunder Tromsø – praktiserer. Hun kommer vel farlig nær vår tids kirkebanning når hun hevder at det vanskelig kan påvises noen positive miljøgevinster ved den pålagte kildesorteringen av papir, glass og annet avfall.

Kildesortering og gjenvinning av plast fra husholdninger sparer 0,09 prosent av de samlede norske klimautslippene, lyder en av forskerens konklusjoner som ble publisert i Aftenposten i helgen. Da blir det nærliggende å sammenligne denne virksomheten i de tusen hjem og mange gjenvinningsanlegg med for eksempel folks flyreiser eller bilbruk – et regnstykke som kan vise at en person må kildesortere plast i flere tiår for å oppveie én 50 minutters flyreise. Dagens avfallsforbrenning er allerede så ren at forurensende utslipp nesten er eliminert, mens gjenvinning er en prosess som krever betydelige ressurser, ikke minst i form av transport til fjerntliggende anlegg.

En dansk ekspertgruppe, ”de økonomiske vismenn”, kom for et par år siden til samme resultat i et totalregnskap: Kildesortering og gjenvinning er dyrere enn forbrenning. Og dermed er det meste sagt? Neppe. For det første kan man ikke overse det faktum at gjenvinning og resirkulering er en næring i vekst på global basis og med – må man tro – normale krav til lønnsomhet. Samtidig vil det finnes dimensjoner som selv ikke forskeres totalregnskap fanger opp.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) har et vesentlig poeng når hun peker på nødvendigheten av en mer ”sirkulær” økonomi og å få redusert den totale avfallsmengden i en verden med økende ressursknapphet. Da handler det om holdninger – og om forbruk. I dette perspektivet kan kildesortering bidra til bevisstgjøring. Men for å sikre denne gevinsten, bør myndighetene unngå å falle for fristelsen til å overdrive de rene klima- og miljøgevinstene. Symbolpolitikk, og kommunale pålegg på tvilsomme premisser, virker ofte mot sin hensikt.