Det finnes mange hemmeligheter her i verden. De fleste kommer fram når man rydder ut av loftet eller pakker et flyttelass. Det kan man på mange måter si var tilfellet da det var tid for å rydde ut kjelleren i forkant av restaureringen av Bispegården i 2012.
Følg iTromsø på Facebook for ferske nyheter!
– Da vi startet restaureringen av Bispegården fant vi en del interessante dokumenter. Alt fra diverse saker som har versert i media og andre dokumenter vi ikke kan snakke om. Men det mest spennende var nok kirkegaven som Ann-Mari fant, sier Stiftsdirektør, Oddgeir Stenersen.
Fristet til å åpne
Imellom hemmelige dokumenter, godt sikret inn i et brannsikkert hvelv, fant arkivleder Ann-Mari Årnes, brevene med den mystiske teksten "Åpnes 17. oktober 2049, min kones 150-årsdag." og «Åpnes ikke før år 2040».
– Da jeg åpnet hvelvet her sto muggskyen mot meg. Jeg skjønte med en gang at det var noe spesielt med brevene når jeg først fant dem.
Oddgeir, som ikke vet altfor mye om brevenes historie, forteller at han har vært fristet til å åpne konvoluttene som er litt større enn et A4-ark.
– Klart jeg ville åpne og se hva som var inni, men det var kanskje best å arkivere dem bort igjen. Nå har vi sendt dem til Statsarkivet for å beskytte dem.
Må vente på milliongaven
Men muligheten er likevel til stedet for at Oddgeir og Ann-Mari kan få åpne konvoluttene i nær fremtid. For i tillegg til instruksjoner om når brevene skal åpnes, er det også et stort «men» i beskrivelsen.
– Det står blant annet at hvis vi mottar en million kroner fra Oslo sparebank, kan vi åpne brevet. Det tyder jo kanskje på at det rett og slett er en pengedonasjon, og at brevet beskriver hva pengene skal gå til, sier Stenersen.
Det samme gjelder det andre brevet som henviser til banken DnC, Risør.
Skal grave i banksystemet
Avsenderen, som ikke Oddgeir vil avsløre navnet på, var vikarprest i en periode på 80-tallet i Tromsø. Vedlagt med brevene ligger det et bilde av personen og hans kone fra en bursdagsfeiring.
– Vi har ikke undersøkt om han fortsatt lever, men han vil i så fall være godt over 100 år. Vi skal i alle fall undersøke med banken, for det er greit å sjekke om alt er som det skal og ha litt kontroll på det. Da kan det absolutt komme fram noe annet, men det får vi se.
Bankene som er nevnt i brevene er nemlig Den norske Creditbank (DnC), som nå er DnB og Sparebanken Oslo, som Oddgeir tror er Sparebank 1.
– Det kan jo godt hende at vi får det utbetalt i nær fremtid, og da kan vi jo åpne brevet. Da blir det nok stort oppmøte her på huset, sier Stenersen.
Sammen med Ann-Mari har Oddgeir regnet seg fram til at brevene nok har blitt arkivert på begynnelsen av 80-tallet.
Vil oppleve åpningen
Selv om Oddgeir og Ann-Mari mest sannsynlig ikke jobber på bispekontoret i 2040, skal de gjøre alt for å komme seg opp til Bispegården når åpningen skal finne sted.
– Det er nok ingen av oss som jobber her på bygget i dag som jobber her den datoen. Men jeg kommer innom med rullatoren den dagen. Det kan man regne med. Da står Ann-Mari her og tar imot meg og uttaler at jeg var direktør den gangen da hun fant det.
I mellomtiden må man bare vente på å få vite hva som skjuler seg inne i de to konvoluttene som legges sikkert tilbake i Statsarkivet. Det må bare smøres med tålmodighet til tidsuret passerer 2040, og vel så det.
