Jeg har lenge ønsket å kommentere min samboer og mitt opphold ved pasienthotellet i Tromsø, og jeg ser i Nordlys og Finnmark Dagblad at også andre har hatt negative opplevelser ved hotellet.

Vi kom til hotellet cirka kl. 2100. Samboeren min er veldig dårlig til beins og har store smerter i ryggen på grunn av alvorlig sykdom. I hotellresepsjonen spurte jeg om de hadde toalettforhøyer. Resepsjonisten gikk på rommet og undersøkte, og fortalte at det var et håndtak på veggen.

Toalettet var for lavt og samboeren min hadde problemer med å komme seg opp igjen når han hadde vært på do. På rommet fantes det ikke et eneste håndtak å holde i ved den moderne sengen. Samboeren hadde store problemer med å komme seg opp av senga, og jeg måtte hjelpe han opp slik at han kunne sitte i senga. Jeg ringte resepsjonen og spurte om de hadde et rom som var mer tilrettelagt med hjelpemidler for funksjonshemmede. Resepsjonisten sa at det var et handikap-rom ledig men at dette var en enkeltrom.

Vi slo til på dette og spurte om vi kunne få en ekstra seng til rommet, hvorpå resepsjonisten svarte, ”da må vi jo re opp ei seng”. Etter en kort stund kom det noen opp med en ekstra seng. Sengen til min samboer var elektrisk. Sengen hadde ingen hjelpemidler som ”sengehest”, ”søsterhjelp” eller en krok i taket med håndtak som man kan heise seg opp med.

Stolen i rommet var moderne med fin farge, men den var praktisk talt helt ubrukelig. Det burde også vært vannkoker på rommet, slik at man ikke behøver å dra på Narvesen for å kjøpe kaffe. Det var tv på rommet. Det er viktig etter lange dager med behandling og stress, å dra på rommet for å slappe av. Men da må det være nødvendig standard og tilbehør.

Da jeg klaget på at det var for få hjelpemidler svarte resepsjonisten, ”dette er et hotell, syke folk skal ligge på sykehuset”.

Baderommet var helt fantastisk, med alt man behøver av hjelpemidler.

Dagen vi skulle reise hadde min samboer strålebehandling kl. 13.30. Av den grunn spurte vi om vi kunne få ha rommet til kl. 1300. Resepsjonisten svarte da at det kostet 500 kroner ekstra. Jeg sa at samboeren hadde fått smertestillende og sov tungt, men resepsjonisten sa at vi måtte uansett være ute av rommet kl. 12.

Et annet problem var parkering. Vi skulle være i Tromsø i tre døgn. Jeg spurte i resepsjonen om de hadde parkeringskort som varte i tre dager, men det ble sagt at en slik ordning hadde de før men var fjernet. Nå måtte vi trykke på timeknappen på parkeringsautomaten tre døgn fremover. Dette var svært frustrerende og ikke tilrettelagt oss som kommer med bil.

Det skal lite til for å få sykehotellet bedre. For eksempel å få en krok i taket som man kan feste et håndtak til. Eller et håndtak i veggen. Flere vi snakket med hadde samme problemet, å komme seg inn og ut av senga.

Vi som ligger på sykehotellet er ikke interessert i design. Vi ønsker praktiske løsninger for et lettere opphold. Det må også sies at 1600 kroner for oss to per døgn er dyrt, også sammenlignet med andre hoteller i Tromsø. Legg gjerne ut et evalueringsskjema, så får hotellet kunnskap om hvor skoen trykker.