1 time 49 minutter og 16 sekunder har gått av det kremdistansen på Midnight Sun Maraton. Kenyanske Antony Mugo er et hav foran alle sine konkurrenter, og har for lengst begynt å skimre sentrum i det fjerne. Mugo kan velge å se seg over skuldra for å se om han kan se en sliten 50 år gammel ordfører, men i beste fall så er han en liten prikk i horisonten. For nesten en mil bak befinner Jens Johan Hjort seg, fortapt og helt tom for krefter etter å ha løpt fire distanser.
SE OGSÅ: Hvem som løp MSM-mila
- Jeg husker det var aller verst når vi skulle snu ved Berg. Siden brua har jeg blitt passert og passert av nesten samtlige deltakere, og da var det en mørk periode der jeg vurderte om jeg skulle gi meg. Hodet mitt hadde lyst å ta igjen alle, men kroppen lyttet ikke i det hele tatt, sier Jens Johan Hjort til iTromsø, mens han tøyer ut ved kantina på Rådhuset noen minutter etter målgang 00.30 i natt.
- Jeg disponerte helt feil
Hjort startet dagen som de aller fleste kjenner han: med et smil om munnen og en optimisme de fleste av oss bare kan beundre. Frokosten besto av tre brødskiver med honning og sportsdrikke. Han var klar for dagens første økt: Det kilometerlange frokostløpet klokka 10.15.
- Jeg hadde ikke klart å få en god natt søvn, og gruet meg litt til å starte på dette. I tillegg så jeg heller ikke fram til å løpe halvmaraton, da jeg trodde det skulle bli veldig kjedelig å løpe alene hele turen. Men jeg møtte på så mange hyggelige mennesker på turen; folk kom med flagg, ga meg mat og tutet fra bilene sine. Det har vært en enorm støtte gjennom hele dagen, skryter Hjort av folkelivet som var under Midnight Sun Marathon.
Livet smilte egentlig til Hjort, for alt var egentlig bare velstand. Sola skinte, beina føltes bra og hodet var på plass. Etter halvmaratonet var fullført klokka 12.45 dro han til TUILs fysioterapeut Stig Riise for fotmassasje. Alt til nå hadde gått som smurt, men så kom nedturen, overraskende nok, på minimaratonet som startet 18.00.
- Dagens største tabbe var soleklart disponeringen på den distansen. Jeg bemerket meg en ung jente med et fantastisk løpesett, og hadde lyst å vise at jeg kunne løpe like elegant som henne. Det likte ikke hun i det hele tatt, og sprang bare forbi meg igjen. På sånne dueller sløste jeg unødvendig mye krefter i det løpet, erkjenner Hjort.
- Støtte fra familie er undervurdert
Selv om store deler av kreftene hadde allerede blitt borte, fikk ordføreren ekstra motivasjon gjennom mila. Riktignok var han sjanseløs mot vinneren Glenn Thomas Martinsen, men han sprang store deler av løpet sammen kona Nina Hjort.
- Jeg møtte Nina midtveis i mila, og selv om hun egentlig er en sprinter, så holdt hun et veldig bra tempo. Jeg tror hun hjalp meg veldig mye gjennom mila, så det å få støtte fra familien er undervurdert, smiler Hjort.
Smertehelvete fra nord
Men selv om fire av fem distanser var gjennomført, så gjensto den aller verste kraftprøven for den allerede helt utkjørte ordføreren.
- Maratonet inneholdt noen av de mørkeste periodene i livet mitt. Folk sprang forbi meg uten problem, og det må jeg ærlig innrømme var en solid knekk på psyken.
- Hvordan var det å se målgang etter å ha tilbakelagt 80 kilometer i Tromsøs gater?
- Ved siden av fødslene av mine tre sønner og bryllupet, så troner den på fjerdeplass på største i livet mitt. Det var helt ubeskrivelig å se mål, forteller Hjort.
- Hva skal til for å få deg gjennomføre det igjen?
- Jeg tror jeg aldri kommer til å gjøre noe slikt igjen, sier Hjort bastant, før han ombestemmer seg en smule:
- Ja, okei, hvis den neste ordføreren klarer å gjennomføre det samme med bedre tider, så skal jeg vurdere å snøre på meg skoene igjen, sier Hjort.
