I årets valgkamp har vi havnet i den kuriøse situasjonen at en purung ordførerkandidat fra Høyre konkurrerer mot en eldgammel en fra Arbeiderpartiet. Dette har gjort det lett for oss journalister å finne noe å harselere med, noe vi har gjort til gagns. I debatter og på sosiale medier, har argumentet også dukket opp, gjerne i en patroniserende form mot Høyres ordførerkandidat, Kristian Støback Wilhelmsen. Og på mandagens TV-debatt, brukte Jarle Aarbakke igjen «erfaringskortet».

Begge kandidatene har det til felles at de ser forbausende unge ut. Slikt er en stor fordel når man er 72, men gjør at man må vise «leg» på utesteder, når man er 24. Støbacks «konfirmant»-look gjør ham på mange måter lettere å «ta». Der man med Jens Johan Hjort hadde en «borgermester» av format, er det ikke så lett å se for seg Kristian i den rollen. Når det er sagt, var det ikke mange som så for seg Erna Solberg i Statsministerrollen heller, hvis man går noen år tilbake i tid.

På Facebook omtales Kristian konsekvent i ordelag som «denne gutongen», «ungfolen» og «frekk jypling» av Arbeiderpartiet. Selv kjente Arbeiderpartipolitikere som Synnøve Søndergaard bidrar til denne usaklige «alderismen».

Så vidt jeg har fått med meg, har ingen poengtert at Aarbakke allerede ville blitt tvunget til å slutte i jobben på grunn av sin alder, hvis han for eksempel hadde vært journalist eller ansatt i Staten. Jeg synes heller ikke dette er relevant. «Er man god nok, er man gammel nok», som Nils Arne Eggen sier. Eller «ung nok», i Aarbakkes tilfelle.

En 24-åring med riktig utdanning ville blitt tiltrodd å være lege, flykaptein eller landslagskaptein i fotball. Hvorfor skulle han da være diskvalifisert fra å bli ordfører? Samfunnet stiller nøyaktig samme krav til en 24-åring, som det gjør til en 54-åring. Hvorfor skulle man plutselig i denne sammenheng behandle dem så utrolig forskjellige?

Jeg synes alder ikke skal kunne brukes som argument, verken i Jarles eller Kristians tilfelle. Man bør forholde seg til hva folk sier og gjør. Alle forsøk på å slå billig mynt ved å bruke fødselsår som argument, er simpel hersketeknikk. At vi gjør morsomme poenger av det i journalistisk sammenheng, er noe helt annet.