La oss slå det fast en gang for alle: Politikk handler om verdisyn. Av dette kan man trekke den logiske slutning at ulike partier - og ulike politikere - har ulike verdisyn.

I dette perspektiv skulle man tro at hvis en politiker ga uttrykk for å ha et forskjellig verdisyn fra et parti hun eller han ikke tilhørte, ville det være selvsagt, kjedelig, ja direkte søvndyssende.

Slik er det ikke. Ikke alltid.

- Det ble ikke søvndyssende

I forrige uke imøtegikk jeg et leserinnlegg fra partikollega Knut Skjærgård. Han kom med skarp kritikk av mitt politiske håndverk, for så å lansere en ny og bedre Høyrepolitikk. I mitt hode var den verken ny eller bedre. Den var i kjernen av FrP´s partiprogram, og den avvek fra mitt verdisyn.

Jeg valgte å svare nettopp dette. Det ble ikke søvndyssende. Dette på tross av at jeg uttrykkelig presiserte at jeg hadde den dypeste respekt for mine kolleger fra FrP i Tromsø kommune.

Min varaordfører Anni Skogman tok det personlig. "Er hans verdisyn bedre enn vårt?", spurte hun og fortsatte: "Jeg vil på det sterkeste protestere mot at FrP har et dårlig menneskesyn og verdisyn", for endelig å avslutte med: "Jeg trodde vi hadde et godt samarbeid".

Øyvind Korsberg foretok på sin side like godt en gratis psykoanalyse: "Dagens utspill har ett formål; å skape splittelse i Høyre". For så å fortsette: "Det ville være en større overraskelse om ordføreren klarte å samarbeide med noen".

- Vi er alle like, noen likere enn andre

Tybring-Gjedde var på sin side for en gangs skyld irriterende god med sitt velrettede lyskespark: "Jeg vet ikke hvilket verdisyn herr Hjort har, men det må være behagelig å ha et slikt perfekt selvbilde".

Hva er det med FrP som gjør at man ikke ustraffet kan si at man har andre verdier enn dem? Jeg har høy terskel for hva politikere kan si og gjøre, men jeg mener bestemt at vi skal avstå fra å innta offerrollen. Er vi med på leken må vi tåle steken.

Vi er alle like, noen er likere enn andre.

Jeg er opptatt av mennesker. Jeg rangerer dem ikke etter politisk tilhørighet. Jeg rangerer dem i det hele tatt ikke. Alle mennesker - også politikere - har det samme menneskeverd.

Jeg er også opptatt av verdier. Mennesker og verdier er uløselig knyttet til hverandre. Jeg hevder ikke at mine verdier er bedre enn andres, men som levende menneske og politiker forbeholder jeg meg retten til å stå opp for mine. Og jeg forventer at mennesker med andre verdier respekterer det.

I mitt virke som ordfører har jeg mange ganger skrytt av mine nærmeste kolleger fra FrP.

Respekt

Min varaordfører Anni gjør en strålende jobb. Jeg har ingen betenkeligheter med å overlate ordførerkjedet til henne. Jeg har gjort det i utstrakt grad, og hun har forvaltet det godt. Hennes erfaring og støtte har vært til uvurderlig hjelp ved avvikling av kommunestyremøtene. Jeg håper at vårt gode samarbeid kan fortsette.

Byråd for helse- og omsorg Kristoffer Kanestrøm er en mann jeg har dyp respekt for. Hvorhen jeg går får jeg lovord for hans arbeid. Det er få som kunne gjort jobben bedre enn ham. Derfor har jeg blitt fortvilt når bladet Nordlys i jakten på det parlamentariske system har begått uhjemlet karakterdrap på Kristoffer. Det er mulig det holder vann overfor PFU, men det bryter med mine verdier.

Også Jan Blomset har jeg sans for. Jeg har til mange fortalt om hvordan han etter partilederdebatten i Verdensteateret i 2011 ringte Øyvind Hilmarsen, for å få mitt nummer for å formidle følgende budskap: "Du fikk for dårlig karakter. Jeg fikk for god". Vi hadde begge fått 4 på Nordlys-terningen. Han tok feil, men det at han tok seg bryet sier ikke så rent lite om mennesket Jan Blomset.

Så syns jeg rett som det er at Jan gjør dumme ting, og han at jeg gjør det samme i enda større monn. Det er helt i orden. Og en ting skal han ha Blomset; han inntar ikke offerrollen.

Jeg er litt glad i Korsberg også jeg, selv om han gleder seg til jeg er politisk historie. (Hvis dere lover å ikke fortelle det til noen, så gleder jeg meg litt jeg også). Men noen menneskekjenner er Øyvind ikke. Han bommer fullstendig når han hevder at mitt leserinnlegg hadde som formål å skade Høyre. Jeg vil mitt parti vel. Nettopp derfor frarådet jeg videre koalisjon med FrP.

Hva angår Korsbergs analyse av min evne til samarbeid, tør jeg minne om hans egen facebookstatus da Tromsø kommune inngikk samarbeidsavtale med Sametinget:

"Tromsø kommune gjør avtale med Sametinget. Så var det «borgerlige» samarbeidet i Tromsø over".

Slik taler altså en samarbeidets mann.

Pris jeg er villig til å betale

Jeg skal ikke konkurrere med Tybring-Gjedde i grenen høyest selvbilde - selv ikke med mitt konkurranseinstinkt. Jeg har mange dårlige sider, og en av dem er åpenbart at jeg ikke kan holde kjeft. Min største kritiker og støttespiller sier dette. Og livet har lært meg at Nina har rett. "Taushet er gull» heter det, og det er nok forklaringen på at jeg stadig har økonomiske bekymringer.

Men noen må tørre å ta verdidebatten om hvor Høyre skal gå. Min sterke overbevisning er at det bør være mot sentrum. Det vil være fryktelig trist om jeg skulle miste gode venner i FrP av denne grunn. Det avgjør de. Og hvis det er prisen for å kunne si min mening, er jeg villig til å betale den.