Kunstneren ble landskjent da han kokte og spiste hofta si som en del av bacheloroppgaven. Dette var imidlertid bare en del av verket, som han har jobbet med i over to år.

Under avslutningsutstillingen til studentene på bachelorstudiet i samtidskunst på Kunstakademiet, lot Wengshoel seg suspendere fra taket gjennom kroker festet i huden.

– Jeg har et annet syn på smerte enn de fleste, svarer han på spørsmålet om hvorvidt det gjorde vondt.

Smerte som identitet

Ifølge Wengshoel var dette et forsøk på å ta tilbake en del av sin identitet.

Wengshoel forteller at han har levd med smerte hver dag, hvert minutt i 21 år, men at han ble kvitt smerten da han fikk en ny hoftekule.

– Smerten var blitt en stor del av min identitet, og da ble den borte, forteller han.

Nå prøver han å ta tilbake smerten, men under omstendigheter han kontrollerer.

Intens opplevelse

For det gjør ifølge Wengshoel vondt, både fysisk og mentalt.

Kunstneren var tydelig preget av opplevelsen, og var naken – både bokstavelig talt og metaforisk. Det oppmøtte publikummet kunne beskue Wengshoels følelsesmessige reaksjoner på smerten og performancen.

– Nå føles det veldig tilfredsstillende og avslappende, sa en tydelig rørt Wengshoel etterpå.

Dette er ikke første gang Wengshoel lar seg suspendere. Han har gjort det fjorten ganger før, men dette var en spesielt intens opplevelse for kunstneren, som har lagt mye tid og arbeid ned i prosjektet.

Nå søker han på forskjellige stipender, og ønsker å starte opp et galleri i Italia.

Meksikansk tatovering

Utstillingen på Kunstakademiet fortsetter fram til 1. juni, men Wengshoel skal ikke la seg suspendere på nytt. I morgen er det imidlertid duket for ”Private suspension” i lokalet, hvor andre kunstnere skal la seg suspendere.

Det vil ifølge Wengshoel også være mulig for publikum å komme inn og få en ekte meksikansk tatovering.

PERFORMANCE: Alexander Selvik Wengshoel lot seg henge opp etter huden som en del av avslutningsutstillingen til bachelorstudentene i Samtidskunst på Kunstakademiet. Foto: Ronald Johansen