– Børre Knudsen har alltid fascinert meg. Da jeg var ung og så han på TV fremsto han som merkelig, og jeg ristet på hodet av ham, sier regissøren.
Portrett av familien
Kjæreng har bak seg flere dokumentarfilmer, flere av dem har er også prisbelønt. TV-serien «Snøballkrigen» vant Prix Europa 2011 i Berlin for beste TV-dokumentar i Europa, og innbragte tre priser under Gullruten 2011. Kjæreng har også bak seg suksessen «Canada på tvers», som vant Gullruten for beste norske TV-serie i 2005.
Ideen om å lage dokumentarfilm om Børre Knudsens stormfulle liv dukket opp for fem år siden.
– Jeg har alltid interessert meg for hvorfor folk står på for sin sak. Da Knudsen feiret 70-årsdagen i 2007 på Bristol i Oslo, bestemte jeg meg for at jeg ville lage et portrett av han og familien. Knudsen og Ludvig Nessa hadde synspunkter jeg var fremmed for. De kjempet for retten til det ufødte barn, og de gjennomførte spektakulære aksjoner med blant annet fosterdukker i blod, sier Kjæreng.
Regissøren ønsker å få fram hva som var Knudsen beveggrunner for det han gjorde, og har fulgt familien det siste året. Til tross for at Børre Knudsen er sterkt preget av Parkinsons sykdom, har han stilt opp for filmskaperen.
Hadde ikke lyst først
– Jeg mener han har vært den sterkeste premissleverandøren til moraldebatten de siste 40 årene. Det er derfor viktig å lage et portrett med han, kona Ragnhild og familiens dagligliv i hytta i Balsfjord. Han kommenterer mye av det han var med på. Jeg bruker arkivklipp fra NRK for å klippe til fortiden.
– Angrer han på noe av det han gjorde?
– Hvorfor skulle han det? Han angrer ikke på noe av det han har gjort overfor det ufødte liv og overfor Gud.
– Hvordan reagerte han da han ble spurt om å bli med i filmen?
– I utgangspunktet hadde han ikke veldig lyst til å bli laget film om, og følte at han var blitt urettferdig behandlet i mediene og ikke tatt på alvor.
– Tror du filmen vil vekke debatt?
– Det vil den, men jeg tror Børre Knudsen vil fremstå som enn annen person enn når han spiller «nødvendig gateteater», som han ynder å kalle det, sier Kjæreng.
