Flere barn og ungdommer blir værende lenge på institusjoner og i beredskapshjem på grunn av mangel på fosterfamilier. Det merker Bufetat godt.
– Behovet øker for hvert år. I år har vi regnet med at vi må rekruttere 260 nye fosterhjem for å dekke etterspørselen fra kommunene. Det er søknader fra kommuner som avgjør hvor mange vi må rekruttere, og veksten i antall kommunale barnevernssaker har økt kraftig i Nord-Norge, sier regiondirektør for Bufetat region Nord, Pål Christian Bergstrøm.
Faktisk har Nord-Norge den største veksten i hele landet når det kommer til slike saker. I fjor måtte Bufetat rekruttere 200 nye hjem. Året før det måtte de rekruttere 150.
Les også: Trenger flere fosterfamilier
Kraftig vekst
Når det kommunale barnevernet kommer fram til at et barn trenger å bli plassert ut fra egen familie, bistår Bufetat med å finne den plassen de mener er rett for det enkelte barn – enten i fosterhjem eller på institusjon. For at de skal være forberedt på at antall søknader vil øke mer i tiden fremover, er de nødt til å rekruttere flere familier.
– Måten vi jobber med dette på er at vi er nødt til å rekruttere flere hjem enn antall barn som trenger nytt hjem. Vi trenger en såkalt fosterhjemsbank med familier som er ferdig opplært og er villig til å ta imot et barn. Når det kommer inn en søknad, går vi inn i denne banken og finner en familie som passer til barnets behov. Vi må ha flere hjem i denne banken for å klare å finne en familie som passer godt nok til barnets behov, sier Bergstrøm.
Bufetat regner med at det er mellom 150 og 200 barn som i år trenger fosterhjem i Nord-Norge.
– Det betyr at vi må legge opp til 260 nye hjem for å plassere fosterbarna riktig. Til enhver tid er det omtrent 60 barn i Nord-Norge som er på feil sted i livet. De skal være i et fosterhjem og vokse opp i en trygg familieramme. Men det gjør de ikke, fordi vi ikke har nok hjem. Vi klarer å finne hjem til disse etter hvert, men det tar altfor lang tid, sier Bergstrøm og legger til:
– Vi trenger flere voksne i Nord-Norge og Tromsø spesielt som åpner sine hjem for et barn som trenger en trygg oppvekst.
Les også: Flere vil bli fosterhjem
Flere henvendelser
– Spesielt eldre barn har lengre ventetid enn vi ønsker. Samtidig har vi hatt flere henvendelser fra familier som ønsker å bli fosterfamilier det siste året enn noen gang, forteller Ann Sissel Punsvik, leder for Fosterhjemstjenesten i Tromsø.
Men prosessen er lang.
– Fra man tar kontakt til man kommer dit da man skal ta en beslutning er en lang prosess. Folk trenger tid til å ta denne beslutningen, sier Punsvik.
Tromsø kommune er den kommunen i Nord-Norge med flest barn og unge som trenger fosterfamilier.
– Det er ønskelig å finne fosterhjem i Tromsø, slik at barna kan fortsette å være i de miljøene de kjenner, sier Punsvik.
I dag finnes det over 100 fosterhjem i Tromsø, men det er stadig behov for flere. Også Punsvik forteller at det er behov for flere fosterfamilier enn barn, slik at de kan finne en familie som passer best til barnets behov.
– Det finnes nå 17 barn som venter på fosterfamilier i Tromsø, sier Punsvik.
Hun forteller at det er eldre barn som representerer den største delen av gruppen.
Nasjonal trend
Fosterhjemssituasjonen er nokså lik i hele landet. I alle regioner venter barn på fosterhjem.
– Veksten i antall saker fra kommunene har kommet veldig raskt, og det er vanskelig å øke mengden nye hjem like raskt. Stadig flere sier at de kunne tenke seg å være fosterhjem, men det er krevende å holde tritt med denne veksten. Det er veldig bekymringsfullt hvis antall barn som skal plasseres ut av egen familie vil vokse enda mer. Det vil skape voldsomme utfordringer, sier Bergstrøm.
I 2013 vokste antall barnevernssaker med 18 prosent på ett år. Han forteller at veksten gjør at barnevernet er nødt til å gjøre flere ting samtidig.
– Det må settes inn forebyggende tiltak i kommunalt barnevern for å forebygge omsorgssvikt. Det må settes inn foreldrestøttende tiltak som virker, slik at de er i bedre stand til å håndtere oppveksten til egne barn. Og så må vi bli flinkere til å bruke barnets slekt og nettverk slik at barnets egen storfamilie blir involvert i situasjonen. Det er for lite slekt og nettverk som blir involvert i mange barnevernssaker. Vi vet fra forskning at det går bedre med dem som vokser opp i slekt. Å øke dette er en målsetting for både kommunalt og statlig barnevern, sier Bergstrøm.
Vil forbedre barnevernet
Akkurat nå jobber Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet med en stortingsmelding som omhandler fosterhjem. Departementet vil innen kort tid levere meldingen til Stortinget, der de vil komme med en gjennomgang av hele fosterhjemsområdet og anbefalinger om hvordan man kan organisere fosterhjemsvirksomheten for å møte utfordringene på en bedre måte.
– Da må man se på opplæringen, de støtteordningene man har for fosterhjem, økonomisk kompensasjon, og oppfølging av både fosterhjem og fosterbarn, sier Bergstrøm.
