54-åringen kom til landet som politisk flyktning i 1995. Etter åtte måneder havnet hun i kirkeasyl i Grønnåsen. Der satt hun i tre og ett halvt år — før myndighetene innvilget oppholds – og arbeidstillatelse. Siden da har «Rita», som kolleger og venner kaller henne, klart seg selv — som renholder ved Kvaløysletta ungdomsskole.
Reiste tilbake
I 2004 reiste hun tilbake til hjemlandet. Da fikk Janerita Mbuga se mange tragedier — foreldreløse barn som ikke ble tatt hånd om. Det ga henne ideen til å gjøre noe på egen hånd.
Etter det har hun sørget for et nytt skolebygg med fire klasserom. I dag følger 76 barn undervisningen. I utgangspunktet får alle som ønsker det tilgang til skolen.
– Jeg har ansatt én lærer, men ser at det er nødvendig med en til. I tillegg hjelper min søster og mor til for å gi ungene lærdom. Det vil forhåpentligvis gi barna jobber og et bedre liv.
Tatt til seg
54-åringen forteller at hun også betaler for åtte barn som moren har tatt hånd om. Sånn sett får de også mat, klær og tak over hodet.
– Nå er fire av dem klare for internatskole. Jeg er stolt på deres vegne.
Men Janerita Mbuga gir seg ikke med det hun allerede har utrettet. Nå planlegger hun en utvidelse av skolen med to klasserom. Hun ønsker også å bedre vanntilførselen i landsbyen.
– Dette er kostbare prosjekter. Likevel tror jeg det skal la seg gjøre. Mine medhjelpere stiller opp. Blant annet skal elevene gi overskuddet fra salget av skoleavisen til prosjektet. Og kanskje stiller andre med økonomisk bistand.
Rekker langt
«Rita» sier at en tusenlapp rekker langt i Uganda. Som et eksempel nevner hun utgiftene til uniformer som ungene bruker på skolen. For 1.500 kroner fikk hun plagg til 48 barn.
Tromsø-kvinnen, som ble norsk statsborger i 2008, føler at det er viktig å hjelpe sine tidligere landsmenn — spesielt vanskeligstilte barn. Derfor har hun ingen problem med å sende minst 2.000 kroner i måneden til sine prosjekt i Uganda.
– Både mine sønner — som hun er gjenforent med — og jeg har det godt. Vi har kjøpt rekkehus på kaikanten i Tromsdalen og har en trygg hverdag. Derfor føler at det er riktig å hjelpe, sier Janerita Mbuga.
