Natt til tirsdag ble platen «The Inevitable End» gjort tilgjengelig. En mørk affære, synes VGs anmelder – som får støtte av duoen selv.
– Mørke og tristesse er helt klart til stede på platen, sier Brundtland.
– Vi føler at det alltid har vært et tilsnitt av det i musikken vår. Men sjelden har det vel vært et så eksplisitt element av tristesse som på denne platen, sier Berge.
Opphavskrangel
Röyksopp er en av Norges største musikkeksporter gjennom tidene. Den Bergen-bosatte duoen fra Tromsø var også noenlunde skjermet for kontroverser, helt til deres gamle partner Rune Lindbæk i 2011 gjorde rettslig krav på gamle opphavspenger.
– Det er ikke noen hemmelighet at det har vært ting som har vært litt vanskelige for oss, forteller Berge.
– Hva sikter du til?
– Jeg vet ikke hvor konkrete vi skal være om akkurat det, for vi har ikke lyst til å frarøve lytteren friheten til å tolke hva musikken handler om.
– Hvilke låter på platen handler om Rune Lindbæk?
– Vi føler at platen handler om større ting enn dét. Det var en tidstyv, og det har vi lagt bak oss, sier Brundtland.
– Vi er ferdige med den saken. Det kom en dom, og det neste søksmålet ble løst ved forlik. Det tok mye tid, og det var ikke noe gøy, men det er ikke noe som har påvirket musikken, mener Berge.
«The human condition»
Ifølge duoen er det langt mer åndelige ting enn pengekrangler de nå tar for seg.
– Denne platen tar tak i «the human condition». Platen handler ikke om døden, men den handler om ting som tar slutt, og ting tar slutt i menneskeliv. Plutselig er det noe inni der som ikke er der lenger. Og sørgmodige musikalske uttrykk har en estetikk som er givende og dyp, det har vi alltid syntes, forteller Brundtland.
– Jeg må bruke store ord … det handler om å være menneske. Jeg er jo ikke den samme som jeg var i 1998, da vi løp rundt og livet var nytt og friskt. Det er ikke meningen å låte gammel og bitter, men det handler jo om at man blir eldre og får et nytt syn på ting, mener Berge.
Röyksopp er tydelige på at «The Inevitable End» blir deres siste album i tradisjonelt format. Men de understreker at de slett ikke gir seg.
De stiller seg ikke positive til å gjøre det som har blitt en gjenganger i konsertbransjen i senere tid: Å fremføre klassiske album i sin helhet. «Melody A.M. Live» kan man se langt etter.
– For min del er det en sperre der. Å feire oss selv er noe som byr oss litt imot, å dra inn Kringkastingsorkesteret og slikt – det ville jo vært en liten bekreftelse av stagnasjon, sier Berge.
Kygo
I disse dager er det en annen kar i Bergen som opplever opphaussing i elektronikakretser slik Röyksopp gjorde det rundt årtusenskiftet: Kyrre Gørvell-Dahll, bedre kjent som Kygo. 23-åringen er allerede utropt til det neste store elektronikanavnet internasjonalt avbransjebibelen Billboard.
– Han er veldig flink i sitt segment, mener Berge.
– Det er alltid artig når det kommer noe som bryter med det etablerte, og særlig i USA, hvor det er «big room» og 128 beats per minute som gjelder. Ringvirkningene av at han er blitt så stor er jo nesten større enn hva han er selv per nå, sier Brundtland
– Jeg håper at oppmerksomheten ikke ødelegger for ham, at han ikke føler at det blir en hype han ikke kan innfri. Vi har dessuten vært to, og kan snakke om ting sammen, sier Berge, og avløses av sin makker:
– Vårt tips til Kygo er: Bli to!