Fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V), forteller at at man spesielt har sett ei stor økning på søkere til elektro og teknikk og industriell produksjon.

- Der ser vi ei økning fra i fjor på hele 22 prosent på elektro og 11.5 prosent på TIP, sier han.

Det vil med andre ord si at man har sett ei økning fra 173 søkere til elektro i fjor til 211 i år, og fra 209 til 233 på TIP.

Fylkesråden tror at det er utsiktene for jobb innen en raskt voksende petroleumssektor som lokker ungdommen.

- Samtidid tror jeg elektrotilfanget også kan knyttes til den frimekaniske landslinjen der, tilføyer han.

Han viser videre til at ei slik utdanning står veldig godt på generell basis.

- Det er mange arbeidsmuligheter, og ingenting som stopper noen fra å bygge på utdanningen for å bli ingeniører eller lignende.

Også nedgang

Med økningen innen visse yrkesfaglige utdanninger, ser man samtidig en nedgang innen andre. Det gjelder spesielt medier og kommunikasjon.

- Der har vi hatt en nedgang på 21 prosent i antallet søkere fra i fjor, opplyser Sollied, og fortsetter:

- Det er ei utvikling jeg ikke er sikker på at jeg er ulykkelig for. Det er et fag som i dag har en oppbygning som gjør at om en skal ta fagbrev, så er det vanskelig å få læreplass. De fleste går uansett videre til påbygningen etterpå. Jeg tror vi nå kommer ned til et reelt nivå, sier han.

Ifølge Sollied vil det komme en endrig fra overordnet nivå som gjør slike fag til programfag innen studiespesialiserende retning.

Også innen Service og samferdsel har det vært en merkbar nedgang i antallet søkere.

- Her har søkertallene nærmest blitt halvert siden i fjor - da hadde vi 119 søkere, i år har vi 61, forteller han.

Sollied kan ikke peke på noen grunn til dette, men han legger ikke skjul på at han er interessert i hvorfor dette har skjedd.

Samarbeid

Søkertallene til VG1 viser videre at søkningen til naturbruk er bekymringsverdig lav, med kun 42 søkere.

- Det er ingen tvil om at vi fortsatt sliter her. Havbruk er definitivt på fremmarsj, der blir det voldsom vekst i næringen, mens man kan stille spørsmålstegn ved landbruket. Likevel kan vi ikke komme i en situasjon der man ikke har landbruksutdanninger i Nord-Norge, sier Sollied.

Han forteller at et mandat fra fylkestinget i desember fastlår at det skal satses på alle studiestedene som finnes i fylket, og da også landbruksutdanningen.

- Spesielt på Skjervøy og Gibostad ønsker vi å videreutvikle og gjøre mer attraktiv for søkere. Vi kommer til å ha nær kontakt med nabofylkene for å om vi kan gjøre noe som er riktig for landsdelen, samtidig som vi arbeider tett med næringslivet for å få til noe ekstra, sier Sollied, og fortsetter:

- Vi må lage strukturer sammen med næringen som gjør at vi produserer der vi opplagt ser behov. Vi vil gjøre noe annerledes her.

Fylkesråden vil ikke røpe hva dette vil si, men lover at dette ikke bare er tomme ord.

- Her vil vi komme med noe mer konkret nærmere sommermånedene.