Finn Arve Sørbøe beskrev tidligere forestillingen som et tilbakeblikk, et gjensyn — en nostalgiaften med de stykkene gjengen selv husket at funket. Det var det ikke.
Tvert om, det var befriende fritt for nostalgi. Selv om sketsjene og de musikalske innslagene er resirkulerte fra tidligere forestillinger, så opplevdes ikke «Komiske glipp» som et tilbakeblikk eller et gjensyn med gamle kjente. Det var heller et herlig og forfriskende møte med den nordnorske humoren, eller kanskje heller Tromsø-humoren — og da på sitt beste.
Treffsikre humorister
At «Komiske glipp» oppleves som forfriskende, ja, til og med som nytt og à jour, skyldes i stor grad den eminente besetningens evne til spille på en felles, særegen mentalitet med sine karakterer og sketsjer.
Det handler ikke om hendelser, eller relevans i tiden, men om noe alle fra byen deler — en kontekst for latter. Vi kjenner alle igjen noe i Taxi-Kalle, Byguten og Magnhild — de er de erketypiske tromsøværingene.
Kombiner dette med teatrets beste sketsjer, en sunn dose komisk timing og strålende kjemi mellom Sørbøe og Knut Are Mortensen, og man ender opp med en tidløs og svært underholdende forestilling som garantert vil treffe deg rett i lattermusklene...
Ikke for alle
...Om du er fra Tromsø. Problemet med denne typen humor, er at den kan betraktes som en stor intern spøk.
At en fullsatt sal bryter ut i latter idet Sørbøes Kalle åpner munnen og et skingrende og langdrygt «hallais» fyller rommet, kan for mange virke uforståelig og rart. Er man utenbys fra, kan det hele oppleves som surrealistisk og merkverdig, nettopp av samme grunn som latteren vil sitte løst hos de aller flere fra byen, om ikke landsdelen.