Nok en gang går Tromsø Internasjonale Filmfestival mot rekordsalg av billetter (i skrivende stund 58.398 solgte billetter).

Mye skyldes årets program, som er spekket med Cannes-vinnere og hele syv Oscar-nominasjoner. Det eneste som mangler er kjendis-aspektet, som man opplevde i 2003 da filmskaper Danny Boyle («Slumdog Millionaire og Trainspotting») gjestet festivalen med filmen «28 Days Later». Med storfilmen om Steve Jobs like rundt hjørnet, kunne man nok lokket både Boyle og filmen nordover.

Og det er akkurat dette som mangler på den folkelige filmfestivalen i Tromsø. Nemlig litt glans og glitter.

LES OGSÅ: TIFF passerer 60.000 solgte billetter

For ingen snakker om TIFF som en liten festival i norsk målestokk. Statusen øker stadig hvor anmelderne og journalister fra hele verden strømmer til for å se førpremièrer på filmer som kommer utover våren. Men her må det tas grep for å spisse både tilgjengeligheten og totalpakken for festivalen, som begynner å vokse seg for stor for den lille byen Tromsø.

Ringvirkninger

TIFF har riktignok i alle år forsøkt å inkludere alt fra de aller minste, som ser kortfilmer på utekinoen, til de eldre, som i fjor fikk egen strikkevisning på festivalen. I tillegg gjør omsetningen på omtrent 18. millioner kroner det mulig for festivalen å arrangere minifestivalene Verdens Beste Barnefilmfestival og Stumfilmdagene om sommeren og på høsten.

LES OGSÅ: Disse vant årets TIFF-priser

Og det hersker ingen tvil om at festivalen skaper enorme ringvirkninger for næringslivet, som opplever fulle hoteller og stappfulle puber og restauranter gjennom hele uken festivalen går. Nå som populariteten virker å være på topp, håper jeg TIFF utnytter muligheten til å bruke byen enda mer enn de allerede gjør.

Kast mer glans

Bruk for eksempel Driv eller Verkstedet og få «Musikk på kino»-programmet, som ellers går hele året på Cinemateket, inn på TIFF. Filmene om musikk har tidligere vært umåtelig populære på festivalen, mens gamle filmer, som man lett finner på nett eller i hyllene på butikker, bør tas ned fra store Fokus-skjermer og inn på for eksempel nostalgiske Prelaten, hvor publikum får en større totalopplevelse av gamle klassikere. Utelivet tjener nemlig grovt på å ha forlenget åpningstider under festivalen – hvor veldig mange benytter seg av skjenkekranene. Hvorfor ikke ha kveldsvisninger med en øl i hånda?

Samtidig mener jeg at man bør ha premieutdelingen i stor festsal, og ikke på Kulturhuset. For meg blir dette alt for avslappet og upersonlig. Bruk byens storstue i hotellet The Edge, hvor man har muligheten til å virkelig kaste glans over arrangementet og gjøre kvelden minnerik for både publikum og deltakerne. Slik ting er i dag blir ofte seremonien et lite blaff, som veldig få får med seg. The Edge rommer 1.500 stående under en konsert. Med litt minglerom, noen få bord og cocktails kan man virkelig avslutte med en storstilt og finpyntet fest for både publikum, arrangører og filmskapere. Noe som virkelig ville satt et verdig punktum på en av de fineste kulturukene vi har i Tromsø gjennom året.