Musikk som står seg godt til sesongen er alltid viktig – også på sommeren. Man har jo ikke lyst til å dyppe tærne i vannet, slikke sol eller pimpe pilsner i parken akkompagnert av trettende surpomper med jamrende instrumenter.
Feedback bidrar her med ti tips for å unngå dette, og for å avgrense ukas kåring har vi satt følgende kriterium: Sommer eller sol må være en del av teksten. Så det så!
Komplett spilleliste finner du på via denne linken.
10. «Sola skinner» av Jokke & Valentinerne«Jeg har med pils og jeg har med prince. Og alle prevensjoner som finnes!» sang den nå avdøde rockpoeten Joachim Nielsen i denne ufiltrerte sommerlåten om ungdommelig kåthet og kjærlighet. At et Na-Na-Na-refreng unngår å bli irriterende, er sjelden kost – men måten det erstatter ordet som rimer på «full», er like smart som det er morsomt. Jokke hadde en sjelden teft for å presist beskrive hverdagens skyggesider, men han beskrev oppturene i et liv på bunnen av rangstigen like godt.
9. «Here Comes the Sun» av The Beatles
Den er svært vanskelig å bli lei av, denne snurrige George Harrison-komposisjon. Poplåter som er komplekse og samtidig catchy vokser verken på busker eller trær. Min første tanke om denne lista, var at den utenomjordisk vakre «Strawberry Fields Forever» måtte med. Sistnevnte låt diskvalifiseres dog på grunn av det lyriske innholdet, men dette er en svært sterk substitutt. Heia Liverpool!
8. «Here Comes the Summer» av The UndertonesEtt minutt og førtito sekunder var alt disse nordirene trengte i denne hyllesten av solslikkende jenter. Utgitt på tampen av den britiske punkrock-eksplosjonen, låter «Her Comes the Summer» allikevel ikke datert all den tid The Undertones i bunn og grunn var et popband. Energien bobler, gitarene freser og jeg elsker de dansende tivolitonene fra orgelet. Denne låten er innspilt flere ganger av The Undertones, hvor singelversjonen fra juli (døh!) ’79 er beste.
7. «That Lucky Old Sun» av Ray Charles/Aretha Franklin
Her er det gjort maaaaaange nydelige versjoner etter at smørsangeren Frankie Lane ga ut denne perla allerede i 1949. Johnny Cash, LaVern Baker og Louis Armstrong sine tolkninger er også hårreisende bra, men den ultimate versjonen gjør vår svaksynte, men kjeftsterke venn Ray Charles. I og med at denne ikke er tilgjengelig via strømmetjenestene, går vi for søster Aretha Franklins versjon på spillelista. Hun sang finværet fram, den tøtta der!
6. «School’s Out» av Alice CooperEt av musikkhistoriens største «anthems». Bandet Alice Cooper skjøt her blink blant langt flere enn skoletrette ungdommer. Jobben som tenåringers talerør startet de med allerede på tredjeplata «Love It to Death», hvor de fanget denne alderens frustrasjoner og forvirring på beste vis, og kapslet dette inn i den tre minutter lange mollstemte utblåsninga «I’m Eighteen». «Scool’s Out» er et riffdrevet og gladsint monster, som ble en av bærebjelkene i 70-tallets ungdomskultur.
5. «Rockaway Beach» av Ramones
Man kunne lett ha laget en milelang spilleliste med kun gladlåter fra denne aparte gjengen fra Noo Yawk Citeh. Som det ultimate tegneseriebandet var tekstene til Ramones ofte av det snåle og morsomme slaget, og «Rockaway Beach» er låten med høyest sommer- og solfaktor. Hvis man ikke kommer i godstemning av denne, kan man like gjerne flytte inn i en gruvesjakt på en annen planet. Vi stemmer i sammen med Joey: «Rææk, rææk – Ræækaway beach!»
4. «Summertime» av Billie HolidayEn låt skrevet for operaen «Porgy & Bess», som har blitt selve definisjonen på en «evergreen» etter å ha blitt tolket av en betydelig andel av de musikalske spydspissene innen jazz, blues, pop, soul og rock. Men ingen sang låten bedre enn dama med den tynne og uttrykksfulle stemmen. Jeg elsker også New Orleans-preget: Den knusktørre lyden av blåserekka, og selve tempoet, som gjør at man ser for seg et dansende gravfølge.
3. «Summer in Siam» av The Pogues
Selv om den sparsomme teksten ikke hinter i den retning, har dette alltid slått meg som en trist låt (selv om jeg tviler på at det var intensjonen til Shane MacGowan og resten av fyllebøtteballetten kalt The Pogues). Kun de aller beste låtskriverne evner å lage så tilsynelatende enkle, men samtidig briljante melodier. Sommerlig tristesse kan være det vakreste som finnes, spesielt når den er orkestrert med en kløkt som her. Kudos til produsenten, som var ingen ringere enn MacGowans kompis Joe Strummer fra The Clash.
2. «Racing in the Street» av Bruce SpringsteenHans beste låt? I alle fall topp fem, denne, som jeg synes viser Brooz i sitt sentimentale og nostalgiske ess. Strukturen er nokså uvanlig; låten bygges sakte opp mot et toppunkt, før foten igjen tas av gasspedalen halvveis. Resultatet er Springsteen på sitt mest lavmælte og storslåtte samtidig. Heldigvis kan man ikke få gåsehud på ørene. Da ville jeg ha sett temmelig rar ut hver gang noen satte på denne låten i offentlighet.
1. «Summer Wine» av Nancy Sinatra og Lee HazlewoodDet finnes noen svært få låter som er direkte uforklarlige. Denne forførende saken – skrevet av Lee Hazlewood, og fremført sammen med Nancy Sinatra, er en av disse. Produksjonen og fremførelsen skaper en trolsk magi som kun matches av låten «Some Velvet Morning» fra samme radarpar. Året før spilte Hazlewood inn «Summer Wine» med sin kjæreste Suzi Jane Hokom, men den versjonen mangler x-faktoren fra samarbeidet med frøken Sinatra. Et glass sommervin til, takk!
PS. Hederlig omtale gis herved til låtene som ikke rakk helt opp denne gang: Eddie Cochran/The Who’s «Summertime Blues», Bill Withers «Ain’t No Sunshine», The Stranglers’ «Peaches» og eh … alle låtene av The Beach Boys.
Ha en fortsatt god musikksommer, og følg med neste uke. Da kårer nemlig Feedback disse låtenes stygge stesøsken; De 10 verste sommerlåtene!