Like før jul fikk DNB en undersøkelse utført av Ipsos MMI. Denne undersøkelsen viste at én av ti hadde innført en «shoppestopp» i en periode, og at to av ti vurderte dette.
En shoppestopp er omtrent akkurat det det høres ut som: det handler om å innskrenke forbruket, og slutte å shoppe for en periode.
Noen velger å tillate seg å handle på bruktbutikker, mens andre setter full stopp for nye innkjøp av klær og forbruksvarer.
Da blir alternativene til fornyelse av klesskapet heller byttekvelder med venner, å låne klær eller omsying av gamle plagg.
Og går noe i stykker? Da repareres det.
Kjøper bare
Venninnene Marta Hofsøy (21), Ida Kviteberg (21), Therese Norum Halvorsen (21) og Tonje Østgård (22) var alle oppgitte over eget forbruk og kom dermed i snakk om en shoppestopp.
– Jeg har så sykt mye klær, men kjøper likevel nytt når jeg for eksempel skal i en bursdag. Man ønsker seg plutselig ikke noe lenger, men har alt, sier Halvorsen.
Venninnene er enige. Som barn måtte man vente til bursdag eller jul for å få det man ønsket seg. Nå går man bare i butikken og kjøper det.
– Man rekker knapt å ha lyst på noe, eller ønske seg noe. Man bare kjøper det, sier Hofsøy.
Jentene regner seg ikke som over gjennomsnittet når det kommer til shopping. Likevel så de at egne forbruksvaner gjerne kunne endres litt.
1. januar startet dermed shoppestoppen, som for jentene skal være middelet for å endre holdningen til eget forbruk.
– For oss handler det om at vi skal bli bevisste og reflektere over om vi nødvendigvis trenger alt det vi har lyst på, sier Østgård.
– Målet er jo å fortsette med denne livsstilen, også etter at shoppestopp-perioden er over 1. juni, legger Kviteberg til.
– Det handler ikke om å holde ut, men å endre holdning, sier Halvorsen.
Bevisstgjøring
Svein Gunnar Karlstrøm er leder i miljøorganisasjonen Framtiden i Våre Hender, avdeling Nord.
– Shoppestopp er noe vi i utgangspunktet synes er positivt. Men det kommer litt an på hvordan det gjøres, og hva som er tanken bak. Noen har shoppestopp i en kort periode, og kjøper masse etterpå. Da går vinningen opp i spinningen, sier han.
Å gjøre seg selv bevisst på eget forbruk er viktig, og Karlstrøm tror det beste kan være et jevnt, bevisst forbruk.
– For enkelte kan full shoppestopp være litt ekstremt. Hver enkelt må kjenne på seg selv hva som er best. Noen kan under shoppestopp fremdeles handle brukt, og det synes jeg er positivt. Kanskje oppdager man nye verdener gjennom shoppestoppen?
Framtiden i Våre Hender merker et økende fokus på gjenbruk og kjøp av brukt. Retro er i tiden.
– Vi merker at gjenbruk blir mer og mer populært, særlig for den yngre delen av befolkningen. For eksempel er det mange som gjennomfører byttekvelder. Det synes vi er både bra og viktig, sier Karlstrøm.
Det fører nemlig til at tingene varer lengre.
– Det er mer bærekraftig. Hvis man fordobler levetiden til et produkt, er det viktig i miljøsammenheng. Derfor burde man også satse på kvalitet når man handler, sier han.
Blir fristet
Venninnene Hofsøy, Kviteberg, Halvorsen og Østgård har i shoppestopp-perioden forsøkt å holde seg helt borte fra butikker. De merker fort at «behovene» melder seg når de likevel gjør det.
– Jeg har blitt mer obs på hvor påvirket jeg blir av å gå i butikker, sier Østgård.
– Det handler ikke bare om klær. Det jeg handlet mest før shoppestoppen var ting til leiligheten. Andre igjen shopper kanskje DVD-er eller teknologiske ting. Jeg tror alle har godt av å bli bevisst på sitt forbruk, sier Hofsøy.
Jentene har som regel at de ikke skal handle noe — ikke engang brukt. Andre igjen tillater seg brukt, eller et visst antall plagg i løpet av shoppestopp-perioden.
– Men det er klart: har man et behov, og må kjøpe noe, så gjør vi det. For eksempel flyttet Tonje til ny leilighet, og trengte noen møbler. Da måtte hun kjøpe det. Men hun tenkte miljø, og kjøpte brukt, forteller Hofsøy.
