Denne uka samler den første Vill Vill Vest-festivalen publikum og musikkbransje i Bergen. Trønderne har hatt sin svært vellykkede variant i form av Trondheim Calling siden 2011.

Har vi råd til å stå uten en lignende bransjefestival i Tromsø?

Musikkommentaren: Nick Cave reddet livet mitt

Vill Vill Vest og Trondheim Calling har plukket opp hansken by:Larm forlot i Norges største byer, da de i 2008 flyttet festivalen og bransjetreffet til hovedstaden på permanent basis, og samtidig valgte å profilere et større antall etablerte artister enn tidligere.

Begge festivaler tiltrekker seg oppmerksomhet og besøkende fra inn- og utland, og bidrar selvfølgelig med mye næring til sine respektive byer og regioner sitt kulturelle blodomløp.

Etter utsolgte festivaler i form av Rakettnatt og Bukta, pluss en mengde andre vellykkede kulturarrangementer, har vi tromsøværinger klappet hverandre fornøyd på skuldrene denne høsten.

En slik kameratslig hyllest av hverandre og oss selv er ikke negativ, så lenge den ikke fører til at vi setter ned på egne hender i stappmett selvtilfredshet.

Kunstneriske og økonomiske hjemmeseire i Ishavsbyen bør heller brukes som motivasjon til videreutvikling, og sette seg nye mål innen kulturfeltet. Å etablere en egen musikkbransjefestival har vi tromsøværinger alle forutsetninger til å gjøre. Det bobler og syder av liv i musikk-Tromsø.

De to gangene vi fikk tildelt by:Larm, i 2001 og 2006, var arrangementet en dundrende suksess. by: Larms representanter var rause med skrytet til en by, der brorparten av konsertene var preget av fulle hus og kø i inngangspartiene. Og er det noen som tør å forestille seg januar måned i Tromsø uten TIFF?

Nå som praktbygget «nye Tvibit» er på plass, kan man ikke hevde at vi mangler egnede lokaler til verken konferanser/seminarer, workshops eller hva det måtte være. Konsertarenaer har vi også i mengder, og overnattingsplasser skorter det virkelig ikke på. Da gjenstår kun ildsjelene som skal sparke i gang og drifte et slikt arrangement.

Ildsjeler som Robert Dyrnes og Erlend Mogård-Larsen har egentlig kommet rekende på ei fjøl.

Tromsø har ikke råd til å forvente at folk utenbys fra med jevne mellomrom dukker opp, med lysten og gjennomføringskraften til å skape kulturelle hjørnestensbedrifter – uten at noen har lagt til rette for det. Vi bør ta de første spadetakene selv, med ønske om å skape en fornybar kulturressurs i egen by.

Byen har mange kompetente og erfarne folk, med KOFOR-leder Fredrik Forssman i spissen. Kommunen bør også på banen.

Vi snakker tross alt om en kommune, som allerede nyter godt av inntektene private aktører og ideelle stiftelser sine suksessfulle kulturarrangementer fører med seg.

På toppen av dette sitter Tromsø på haugevis av menneskelig kompetanse innenfor film- og teatermiljøet. Vi i media har også et ansvar for å bidra til kulturell utvikling. Et samarbeid der man topper laget, med utfyllende spisskompetanse fra forskjellige felt, låter bra i disse ørene.

Og det er bare å kjappe seg – før bodøværingene kommer oss i forkjøpet!

Musikkommentaren: Bråkmakere på festival