Polarshow er en ungdomskolerevy som har gjort seg bemerket med stødige stykker, gjennomførte temaer og gode skuespillere. Fjorårets utgave (som jeg også fikk gleden av å anmelde) var med sitt reklamekonsept en av de beste skolerevyene jeg har sett på lenge, og jeg husker fremdeles flere av stykkene som ekstremt kreative og velspilte.
Forventningene var dermed høye for årets utgave — som har fått navnet «PRK — Polarshows Rikskringkasting». Polarshow hadde sine egne store sko å fylle.
Dyktige elever
Skolerevyer lider en del ganger under litt for enkle løsninger, og oppbrukte vitser. Etter å ha sett noen revyer begynner man å bli litt mett på de klassiske lokalsketsjene.
Derfor er det alfa og omega å ha kreative og uventede vrier på de aktuelle stykkene.
Det klarte Polarshow innimellom — og innimellom ikke.
Det man fra første stund kan slå fast er at ungdommene på Sommerlyst har en enorm spilleglede. Det er en fryd å se så mange flinke folk på scenen, og se at samtlige gir alt.
Etter første akt sitter jeg allikevel igjen med en følelse av å ha sett en hel del småmorsomme stykker, men få av de virkelig gode, nyskapende og minneverdige stykkene.
Ofte har sketsjene gode, og artige øyeblikk, men mangler helheten jeg mener et virkelig godt stykke skal ha. Det skorter litt på sammenhengen i tekstene, og på punchlinene.
Absurd
Allikevel er det i første akt at jeg finner et av mine favorittstykker: «Tomato, Potato». Her har Polarshow fanget det absurde på en briljant måte — noe jeg husker de var fantastiske på i forrige revy. Stykket er helt herlig i all sin underlighet.
Andre akt er et stort steg opp fra første. Her kommer flere stykker som sitter som et skudd.
Tone og Aksel i en het og dramatisk argentinsk tango, en helt ny, og etterlengtet vri på «Harlem Shake», og halv-barske gruvearbeidere er eksempler på dette.
Helt på topp rager allikevel stykket om alt det flotte kommunestyremedlemmene får gjort i løpet av møtene — både sjarmerende, enkelt og morsomt — samt det helt fantastiske stykket om Tore på sporet i hans søken etter Vigdis" pappa.
Markus Abeler i rollen som Tore er et funn på scenen. Han har mimikken, stemmen, timingen og sjarmen. Jeg er overbevist!
Blink og bom
Revyene kan dessuten skilte med noen svært så habile sangere — ett eksempel er Klara Borud som imponerer med stemmeprakten i stykket «Forjævlig... Deilig». Det er i hvert fall forjævlig deilig å høre noen skikkelig gode sangere på revyscenen!
Med andre ord — Polarshow treffer blink en rekke ganger, og kan skilte med ordentlig flinke skuespillere, men bommer også på enkelte stykker.
Jeg ønsker meg litt mer helhet og litt stødigere sluttpoenger.
Polarshow satte lista høyt for seg selv, og nådde dessverre ikke helt til topps.
