Har du fått ferien ødelagt av en dårlig tatovør? Tips oss på nettdesk@itromso.no!
Britt Søderbom jobber i fronten hos Arctic Tattoo, og tar ofte imot fortvilede kunder som har tatovert seg i utlandet. Særlig om sommeren kommer det folk for «reparasjonsarbeid», og gjerne med tatoveringer som ikke har grodd ennå.
– De vi møter er jo de som har vært uheldige, sier Søderbom.
Hun skjønner at folk tatoverer seg i utlandet — det handler jo ofte om prisen.
– I tillegg er det mange dyktige tatoveringskunstnere i utlandet, men folk er ikke så flink til å finne dem før de tar steget, mener hun.
Dekker og fikser
– Det er synd for bransjen at det er useriøse aktører som opererer. Folk må bli flinkere til å gjøre research før de tatoverer seg. I Tromsø er det strenge regler hvis man skal drive studio. I tillegg får man raskt vite gjennom jungeltelegrafen hvis noen gjør dårlige tatoveringsjobber, mener Søderbom.
Som regel klarer tatovørene å fikse på dårlig lagde tatoveringer, slik at eieren kan leve med den.
Kaja Eriksen (20) valgte å tatovere seg i Side i Tyrkia. Det gjør hun aldri igjen.
– Jeg var ung og dum — rett og slett, sier Kaja Eriksen.
Shabby sjappe
Hun var 17 år da hun valgte å tatovere seg på ferie i Side i Tyrkia.
– Jeg fikk ikke lov til å tatovere meg i Norge siden jeg ikke var 18 år, og derfor hadde jeg planlagt å gjøre det i Tyrkia. Vi fant ei shabby sjappe i ei bakgate, der vi ble ganske gode venner med tatovørene og dermed fikk en god pris, forteller Eriksen.
Problemet lå i at tatovørene knapt snakket engelsk.
– Jeg tok en tatovering av et lite symbol på siden av hånden, samt stjernetegnet mitt på foten. De forklarte meg ikke at tatoveringen på hånden kom til å slites bort, og nå er halve borte. Det ser ut som om resten er tegnet på med tusj, sier Eriksen.
Fraråder utenlandstatoveringer
Etter bare noen uker gikk nemlig fargen i tatoveringen bort. Tatoveringen på foten er også dårlig laget, mener Eriksen.
Hun har i ettertid tatt flere tatoveringer, men denne gangen i Norge.
– Jeg kommer aldri til å ta tatoveringer i utlandet igjen. Jeg skulle ha tenkt bedre gjennom valget mitt, og anbefaler ingen å gjøre det samme, sier hun.
Allikevel vet hun om flere venninner som har tatovert seg i utlandet, og blitt strålende fornøyde.
– Da må man i alle fall tenke seg nøye om først, se godt på studioene, sjekke om de har jobbet lenge, og forsikre seg om at de snakker engelsk.
Hanne Charlotte Johansen tok også en tatovering - i Alanya.
– Det skulle egentlig være fin løkkeskrift, men så ble det stygge bokstaver i stede. Noen plasser var det tatovert veldig svakt, andre steder sterkt.
Hun valgte derfor å dekke over tatoveringen med en annen.
