Det startet i Oslo i 1969 med «Et sted å være» på Vaterland skole. Dette arrangementet var den første, store ungdomsaksjonen i Norge, og forløperen til det moderne ungdomsopprøret i Norge. Mads Gilbert var da medisinstudent og var en av flere studenter som drev seksualopplysning.

– Vi fikk et klasserom på skolen der vi drev gratis seksualopplysning for ungdom og fortalte om prevensjon. Det skulle jo ikke snakkes om på den tiden. Vi møtte mye politisk motstand fra høyresida, sier Gilbert til iTromsø.

«Prevensjonskontor»

Senere deltok han som programleder i NRKs «Ungdommens radioavis» med en serie opplysningsprogram med konkret prevensjonsopplysning høsten 1972.

– Det var mange som var sterkt mot at man snakket om dette, både av politiske og religiøse grupper, sier Gilbert.

Sammen med flere fortsatte han arbeidet og tok det som ung lege med seg til Tromsø. Her ble «Ungdommens prevensjonskontor» startet tidlig på 70-tallet.

– Det var i kommunal regi, men vi drev det på dugnad med en gjeng engasjerte leger og sykepleiere i byen. Det var kveldsåpent et par kvelder i uka. Vi hjalp ungdommen med medisinske problemer, prevensjonsbehov og abortsøknader når de trengte hjelp, forteller Gilbert.

Les også: Vårin ble misbrukt, men ingen trodde henne

Kvinnerettigheter

Dette initiativet ble fulgt opp av aktive medisinstudenter fra det unge Universitetet i Tromsø som etablerte MSO for 40 år siden.

– Men historien som MSO bygger på strekker seg egentlig helt tilbake til 1920-tallet og arbeiderbevegelsens kvinnepionerer. Det startet med Katti Anker Møller og hennes innsats for kvinnerettigheter og helse, senere Karl Evang og Sosialistiske legers forening. Arbeidet fortsatte i mange tiår før vi startet opp som medisinstudenter på 70-tallet. Selv om vi har kommet langt i Norge, er det mye som gjenstår globalt. Kvinnehelse, prevensjon og abort er et tabu i mange land og koster titusener kvinneliv hvert år, sier Gilbert.

Tabu

Selv om situasjonen i Norge nå er annerledes enn på 70- tallet, blant annet ved at selvbestemt abort er lovfestet og at homofili ikke lenger er et brudd på norsk lov, mener Gilbert at det fortsatt er mange tabu rundt seksualitet.

– Det er en viktig del av menneskelivet, samtidig som vi ikke snakker så mye om det. Vi kan kanskje virke veldig frigjorte i dag, men seksualiteten i stor grad blitt kommersialisert. Presset på ungdommen har økt gjennom reklame og stereotypier. For å være et vellykket må man være «vellykket» seksuelt og som seksualobjekt, og jeg tror all påvirkningen gjennom reklame og idealbilder er et negativt press og tungt å leve opp til for ungdommen, sier Gilbert.