Onsdag 26. oktober ble Gunn-Janne Espenes operert ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) for et liggesår som oppsto da hun ble behandlet ved UNN etter en akutt sykdom for vel ett år siden. Sykdommen var et resultat av en sterk stråleskade hun ble påført ved Radiumhospitalet da hun ble behandlet for kreft i 2010.

– Legene ga meg en time på å ta farvel med venner og familie da jeg ble syk på 50-årsdagen min, men jeg overlevde, sier Espenes til iTromsø.

Etter denne episoden ble hun liggende i respirator i fjorten dager og hun tilbrakte ni måneder på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Det var da liggesåret oppsto.

Livsfarlig

Etter å ha blitt operert uka i forveien ble Espenes oppringt tirsdag i forrige uke fra UNNs nyreavdeling som hadde oppdaget en septisk emboli, som er en blodpropp full av bakterier, på hennes siste CT-skanninger.

– Jeg spurte om jeg kunne komme neste dag, men overlegen jeg snakket med insisterte på at jeg måtte komme samme dag da dette kunne være livsfarlig, forklarer Espenes, som var redd da hun møtte opp på UNN og ble henvist til akuttmottaket.

– Det var stille og rolig på akutten og det satt ikke mange på venterommet da jeg kom. Jeg ble tildelt fargekode grønn og måtte vente, sier hun.

Uutholdelige smerter

Og der ble hun sittende. Akuttmottaket ved UNN innførte i oktober 2011 et system hvor pasienter prioriteres etter helsetilstand, og plasseres i fargekoder. Røde pasienter skal inn til legen med en gang, mens tilstanden for oransje, gule og grønne pasienter ikke er like kritiske.

– Jeg ble vel tildelt grønn fordi allmenntilstanden min er god, men de tok ikke hensyn til det ferske operasjonssåret, sier Espenes.

Etter å ha ventet i rullestolen i vel åtte timer var smertene, som var store i utgangspunktet, uutholdelige.

– Smertene er slik at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Det svir og det brenner. Det er jo et åpent sår!

Skremmende

På dette tidspunktet fikk hun seg ei seng på nyreavdelinga hvor hun kunne avlaste kroppen. Hvile ble det imidlertid lite av da Espenes til vanlig må sove på spesiallaget madrass. Hun fikk ikke snakke med en lege angående den potensielt livsfarlige embolismen før neste dag.

– Jeg reagerer sterkt på at en lege kaller meg inn og skremmer vettet av meg, også får jeg ikke snakke med en lege før neste dag, sier Espenes som ble liggende på UNN til torsdag før hun ble utskrevet uten at legene hadde funnet noe feil.

Ifølge UNN ble normal prosedyre fulgt i denne saken, også når det gjelder videre henvisning til lege etter at Espenes ankom akuttmottaket. Lars Røslie, avdelingsleder ved UNNs akuttmottak, beklager imidlertid at Espenes måtte vente så lenge.

– At hun måtte vente åtte timer hos oss synes vi er altfor lenge og slik skal det ikke være. Beklageligvis skjer dette fra tid til annen, men vi jobber hardt for at slikt ikke skal skje, sier Røslie til iTromsø.

Ifølge Røslie vurderes alle pasienter ved akuttmottaket av en erfaren sykepleier, og det tas da hensyn til en lang rekke faktorer.

– At det ikke ble tatt hensyn til operasjonssåret hennes kommer av at det i utgangspunktet ikke har en betydning for pasientens vitale funksjoner og utgjør ikke en trussel mot liv og helse, avslutter Røslie.

AKUTTMOTTAK: Her på akuttmottaket på UNN var Gunn-Janne Espenes nødt til å vente i åtte timer på behandling. Foto: Jon Terje Eiterå
BEKLAGER: Lars Røslie, avdelingsleder ved akuttmottaket. Foto: Linn Blomkvist