Hvem er eldst, du eller kroppen din? Dette spørsmålet ble stilt av Helsedirektoratet på verdens aktivitetsdag 10. mai.

Kroppen min er like gammel som meg, tenker du kanskje, så det er lett å svare på. Men riktig så enkelt er det ikke. For én ting er antall år du har lagt til livet ditt, det andre er hvordan har du tatt vare på kroppen din i de årene du har levd. Er du klar for svaret?

Forskere har utviklet ny test

Ved NTNU i Trondheim har man utviklet en test hvor man kan teste seg selv for å se om kroppen slår den virkelige alderen i en uhøytidelig, men nokså nøyaktig test. Denne testen kan du ta på telefon eller PC via linken: www.hvemereldst.no. Logg deg på å legge inn; alder, kjønn, vekt, hvilepuls og aktivitetsnivå.

Underveis i testen blir du også gitt en enkel forklaring. Vi har en kropp som er skapt for bevegelse og fysisk aktivitet er en nødvendig for god helse og livskvalitet. Dessverre er fakta at for mange av oss ikke er tilstrekkelig aktive i hverdagen, og får dermed heller ikke nyte helsegevinsten av aktivitet. Kun en av tre oppfyller anbefalingen om å være i fysisk aktivitet 30 minutters med moderat intensitet hver dag.

Hva er gevinsten av en slik ny vinning?

Det har gjennom flere ulike studier blitt stadfestet at kondisjonsnivået vårt, målt som maksimalt oksygenopptak, er den enkeltfaktoren som best kan forutse hjerte- og karsykdom og tidlig død.

Ett måleparameter som relativt sett er presist på hvordan man ligger an og kroppens fysiologiske alder. En slik test er både ressurs- og kostnadskrevende og må gjøres av fagfolk som lege eller fysioterapeut. Nå har altså forskere ved NTNU utviklet den nye «hvem er eldst testen».

Dette verktøyet gir et veldig klart og nøyaktig mål, også sammenlignet med mer tradisjonelle kondisjonstester. Tanken bak er at dette er en test som kan gjøres på f.eks. legekontorer og brukes som en del av kartleggingen av en pasients helsetilstand. Enkelt og effektivt, i tillegg til at man der og da kan gi en konkret tilbakemelding på tiltak som pasienten må iverksette for å bedre helsa.

Det lille som skal til!

Vi kan ta grep for å leve lenger med god helse, for faktumet er at vi lever lenger. I så måte er det å sikre at vi også har en god livskvalitet av stor betydning. Visste du at en moderat aktiv person legger tre ekstra år til sin levetid og fem år med god livskvalitet sammenlignet med en person som er inaktiv?

Mange er fortsatt ikke bevist på hvor lite av fysisk aktivitet som skal til for å få en helseeffekt. Det betyr egentlig svært lite hva du gjør, så lenge du gjør noe som øker pulsen litt. Jeg tror de fleste vil bli overrasket over hvor lite som skal til for å påvirke den fysiologiske alderen. For med så enkle grep som å ta et par ekstra spaserturer i uka, velge trappen fremfor heis, sykle til jobben, leke med ungene eller jobbe litt i hagen vil det gi positive resultater.

Litt kan faktisk bety alt! Jeg anbefaler alle å ta testen som NTNU har utviklet, den er enkel og ufarlig. Det du må gjøre er å være ærlig og bruke den tilbakemeldingen du får til å se hvordan du kan bidra til å fremme din helse og livskvalitet.

Om jeg har tatt den? Ja, det har jeg og heretter følger jeg min fysiologiske alder om noe skulle spørre hvor gammel jeg er.