Har du kjent på følelsen av å ikke ha et snev av motivasjon til å trene en økt, spise sunt, gå på jobb eller å komme deg ut av huset? Ja, har du kjent på følelsen av at du ikke orker, ikke gidder og slett ikke vil? Det eneste som frister er å bli liggende i sengen eller på sofaen. Å miste motivasjon er ikke ensbetydende med at den er borte for alltid, men du må ta grep for å finne den tilbake.

Hva er motivasjon?

Det finnes svært mange ulike definisjoner på motivasjon. Jeg søkte på Google og fikk opp over 780.000 treff. Vi mennesker har noe magisk med oss, en drivkraft som er en form for superpower. Amerikaneren Benjamin Franklin definerte det slik: «Motivasjon er når drømmene dine tar på seg arbeidsklær». Denne beskrivelsen synes jeg er fengende. Motiv er når våre handlinger i en bestemt situasjon er motivert av noe og at vi sikter mot et bestemt mål. Man skiller mellom indre og ytre motivasjon og disse begrepene kan forklares slik: Den indre motivasjonen kommer av den enkeltes egen interesse og nysgjerrighet, mens den ytre kommer fra omgivelsene. Forskjellen ligger ikke i hva vi gjør, men i begrunnelsen for det vi gjør. Hva er det som får deg til å stå opp hver dag og gå på jobb? Hva er det som får deg til å spise sunt og trene regelmessig?

Les også: Frisk nok?

På jakt etter motivasjon!

Motivasjon er viktig for alle mennesker – uansett livssituasjon, rolle eller aktivitet. Motivasjon er sammensatt av den enkeltes egenskaper, opplevelser, ferdigheter, forventninger og vurderinger av seg selv og situasjonen. Derfor er det viktig å forstå de faktorene som påvirker motivasjonen, og dette er noe som er svært sentralt i studier av adferd innen idrett og fysisk aktivitet. Flere motivasjonsteorier har fått stor innflytelse, blant annet Achievement Goal Theory (AGT), Self-Efficacy Theory (SET) og Self-Determination Theory (SDT).

Les også: Arbeidsglede i et seniorperspektiv.

Hvordan finne tilbake?

Å jobbe med motivasjon for å fremme prestasjon er kjent innen idrettsverdenen. En metode som brukes mye og som jeg har stor sans for er AGT (Achievement Goal Theory) som handler om den enkeltes egen oppfattelse av kompetanse i forhold til andre. Her skiller man mellom to målorienteringer; oppgaveorientert og egoorientert. Oppgaveorientert handler om at man sammenligner seg selv med seg selv – og ikke andre. Her er det du selv som legger føringer for hva som er suksess og hva som er nederlag. Det som kreves av deg er at du må ha stor vilje til å jobbe med egne mål for å bedre egne ferdigheter. Skiskytter Ole Einar Bjørndalen (41) er en person som har jobbet målrettet med egen motivasjon. Han har uttalt i et intervju at hans drivkraft gjennom hele karrieren har vært hvordan han selv kan utvikle seg til å bli enda bedre. Toppidrettsutøver eller ikke, alle kan benytte seg av denne metoden. En god ting å gjøre er å sette seg opp egne mål, og de må være konkrete, målbare og realistiske. Du må eie dem, og du må ta ansvar for dem. Ingenting kommer av seg selv. Så hva er dine mål og hvor sterkt ønsker du å nå de målene?

Les også: Den nakne sannheten.

Ut av komfortsonen!

Det er helt ok at man ikke alltid har lyst til å gjøre det man burde gjøre, men det er ikke ensbetydende med at du bare kan la være. Ofte er det slik at ting må gjøres uansett om du har lyst eller ikke. Om det handler om jobbrelaterte ting eller om trening eller livsstilsendringer. Endringer skjer ikke av seg selv, og du må jobbe med din egen motivasjon for å nå dine mål. Bli gjerne på sofaen og kryp under pleddet av og til, det gjør jeg også innimellom. Men kom deg også opp og ut av komfortsonen og ta grep om det som kreves av deg. Kom deg ut av det behagelige og inn i arbeidsklærne. Det er der du kan ta tak i drømmene dine. Du må våge å bli litt skitten på hendene og svette litt og si til deg selv: «Jeg vil, jeg kan og jeg orker!».

Les også: Stillesitting tar liv!