I dette huset som på den tiden hadde adressen Storgata 122, ble byens første brusfabrikk etablert. Grunnlegger Søren Carlsen var sønnen til ishavshelten Elling Carlsen som var den første til å seile rundt Spitsbergen. Han har vi nylig tatt for oss i denne spalten, så vi hopper glatt over ham og ser nærmere på sønnens brusfabrikk.
Fabrikkeier Søren Carlsen er det imidlertid lite å si om på grunn av manglende beretninger, og siden han angivelig døde allerede i ung alder, i likhet med Tromsø Mineralvandfabrikk som han grunnla i 1878. To år senere gikk den nemlig konkurs. I 1882 ble den kjøpt opp av C.J. Knoff som døpte fabrikken om til Knoffs Mineralvandfabrikk. Sammen med brusfabrikken måtte Søren Carlsen også selge huset som hans bestefar hadde bygd og hvor han og hans familie hadde bodd. Under folketellingen i 1900 bodde Knoffs bestyrer av brusfabrikken, Lars Ekle, på adressen sammen med kona Ingeborg og en datter.
Døde ung
Knoff må ha vist seg som en dyktigere brusfabrikant enn Carlsen, men nå hadde han da ganske sikkert erfaring fra sin fars mineralvannfabrikk i Trondheim. Christoffer Knoff var nest yngst i barneflokken til Richard og Johanne Catharine Knoff. Knoff grunnla rundt 1865 Trondhjems Mineralvandfabrikk.
Hvilke produkter Knoff d.y. serverte sine kunder, er ikke sikkert, men det er vel langt fra utenkelig at Knoff den yngre serverte Lnoff den eldres godsaker.
– Av Trondhjems Mineralvandfabriks fabrikata hadde specielt dens saakaldte frugtchampagner og limonader vundet ry; disse fabrikata var først indført i omsætningen av Trondhjems Mineralvandfabrik, som efter hvert hadde aapnet flere utenbys filialer, skriver nemlig Olaus Schmidt i 1926.
Solgt
Det er ikke for mye å anta at Knoffs Mineralvandfabrik var nettopp en slik filial, særlig ikke da storebror Søren Olaf Knoff overtok familiedriften de faren døde i 1892. De to mineralvannfabrikkene delte da også skjebne. I 1917 solgte nemlig storebror fabrikken til Trondhjems Aktiebryggeri, i dag E.C. Dahls Bryggeri. Da Lars Ekle som hadde fulgt med Knoff nordover døde året etter, ble også fabrikken i Tromsø solgt. Den ble kjøpt opp av L. Macks bryggeri.
Og de produserer som kjent tromsøbrus den dag i dag, om enn ikke i selve byen. Storgata 122 som etter hvert ble bedre kjent som Storstadgården, står fremdeles i byen, men ble i 1987 flyttet til Nordre tollbodgate 3.
Kilder: Rigmor Berntine Bjørvik Olsen, Lokalhistoriewiki, Olaus Schmidt (1926)