Malamant var nylig i byen for å se på tilstanden til instrumentene til musikerne i Nordnorsk opera og symfoniorkester (NOSO), en tjeneste som orkesteret tilbyr gratis til sine ansatte. Malamant har selv bodd i Tromsø, nærmere bestemt i Ramfjord, så han er godt vant til det nordnorske klimaet.
Men hvorfor er det så farlig for instrumentene? Svaret er overraskende nok at her er det for tørt. Kulden utendørs, kombinert med varme trehus som absorberer fuktighet innendørs, er ikke optimale forhold for instrumentene.
Skal det være en pipe til jul?
Tørker ut
– Du kan vel si at de tørker ut som en fisk på land, men hvis de blir tatt godt vare på kan de holde seg lenge, sier Malamant til iTromsø.
Ifølge Malamant har strengeinstrumenter et lengre liv enn andre instrumenter og stiger i verdi etter hvert som årene går. På grunn av endringer i treverket som blir tørrere, lettere og hardere, overføres lyden bedre.
– Et strengeinstrument er ikke bare et kunstverk i seg selv, men også et verktøy som må tas vare på, sier Malamant.
Arbeidsstasjonen hans er ikke ulik en gal vitenskapsmanns med forskjellige remedier, tenger, strenger, klemmer og eliksirer. Foran seg har han Julia Nehers bratsj som han er i ferd med å legge siste hånd på.
Neher som er NOSOs gruppeleder for bratsj, fiolinens storebror, følger interessert med mens Malamant arbeider.
Hyller Ishavskatedralen med musikk av Ole Olsen
Skummelt
– Det var litt skummelt å se på da han tok bratsjen min fra hverandre. Jeg håper han har satt alt på riktig plass, sier Neher med en lett nervøs latter.
Neher er imidlertid glad for at bratsjen hennes får en lenge tiltrengt "spabehandling".
– Dette er noe vi ikke så ofte har mulighet til her i Tromsø, så da går det gjerne lengre tid enn det burde, forklarer hun.
– I det siste har jeg kjent at noe har vært feil, men nå låter den bra og er også fin å se på, fortsetter hun.
En del av vedlikeholdsarbeidet dreier seg nemlig også om å rette opp skjønnhetsfeil som skraper og riper. Ifølge Malamant er mye av arbeidet hans rutinepreget.
– Men når musikerne får instrumentet sitt tilbake, er smilene deres verdt arbeidet, sier han.
Viktige instrument
Malamant er selv fiolinist og begynte å fascinere seg for instrumentet som femåring. Som 14-åring foretok han sine egne reparasjoner.
– Etter hvert ble jeg lærling hos den kjente fiolinmakeren Amnon Weinstein i Tel Aviv. Etter lærlingeperioden fortsatte jeg å arbeide for ham og var der i til sammen ni år inntil jeg startet for meg selv i 1999.
For syv år siden flyttet Malamant til Oslo og tok med seg bedriften sin.
– Det har vært viktig for selskapet og det virker som om folk liker det jeg gjør. Jeg har blant annet fått i oppdrag å ta vare på mange viktige instrumenter, forklarer han.
– Men det er alltid trivelig å komme på besøk til Tromsø, legger han til.