Det var vårt eget vokalensemble, Vokal Nord, og det russiske tidligmusikkensemblet Pratum Integrum som hadde satt to messer av den italienske komponisten Giovanni Benedetto Platti (1692–1763) på programmet for konserten i Tromsø domkirke, og som dermed ga meg og de andre tilstedeværende muligheten til å bli med på den historiske begivenheten.
Platti, som var både komponist og en virtuos oboist og fiolinist, bodde og virka i Tyskland fra 1722 og resten av sitt liv. Der skrev han også de to verkene Miserere i e-moll og Requiem i c-moll som nylig ble funnet igjen i samlinga til Grev von Schonborn.
Dobbel tornerosesøvn
Så langt vi vet var verkene ikke blitt spilt og sunget på mer enn 200 år før vi denne januarsøndagen fikk være med på oppvåkninga. Og det er nesten utrolig at noe kan vekkes opp fra en dobbel tornerosesøvn og ha en slik vitalitet. Kvaliteten på denne glemte musikken viser hvor tilfeldig det er hvilken musikk som har overlevd gjennom århundrene og hva som er blitt glemt.
Gjennom musikkhistorien har mange av våre fremste komponister eller musikkverk vært glemt i perioder. Spesielt gjelder dette musikk og komponister fra 1700-tallet. Selveste Johann Sebastian Bach forsvant ut i glemselens mørke før han ble gjenoppdaga på 1800-tallet. Dette gjorde igjen at flere også ble oppmerksomme på andre barokkomponister som hadde lidd samme skjebne. En av dem var Antonio Vivaldi som først fikk sin virkelige renessanse på begynnelsen av 1900-tallet.
Usigelig vakkert
For meg ble Plattis Requiem et høydepunkt i konserten. Verket er overraskende friskt til å være en dødsmesse. Det er nyanserikt med tette harmonier i korsatsene. Men Vokal Nord og Pratum Integrum fikk det likevel til å høres enkelt ut med utsøkt melodiøsitet.
Musikken jeg fikk oppleve, var vemodig, men så usigelig vakkert. Jeg ble sittende og tenke på mennesker jeg har mista, og minnes dem med glede over det de var og ikke med lede fordi de nå er borte.