Lystige, vakre arier og feiende ouverturer, høydepunkter fra operaene «Figaros bryllup», Don Giovanni», «Carmen», «Cavalleria Rusticana», «Gianni Schicchi», «Tosca», «Cosi fan tutte» og «Turandot» tok publikum på Kulturhuset med storm.

Dette er festmusikk; lett å like, uproblematisk, ikke mye utfordrende og lett å fordøye. Det skal være lov å presentere et konsertprogram som dette; blott til lyst.

Men det handler ikke bare om at musikken NOSOs symfoniorkester hadde satt på programmet for denne operagallaen er blant det mest kjente fra operalitteraturen, og som vi kunne ta innover oss.

Det er først og fremst den kvaliteten den ble servert med som ga oss den flotte og sprudlende opplevelsen – som gjorde konserten stor.

Flotte solister

NOSOs operasjef Catharina Jakhelln Semb skal har ros for de solistene hun har engasjert til denne produksjonen. Mariann Fjeld-Solberg, Lilly Jørstad, Thomas Ruud og Alexander Nohr har både flotte kvaliteter samtidig som de sto svært godt til hverandre.

Thomas Ruud - en ledende norsk sanger med en stor internasjonal karriere - en virkelig «smørtenor», som tar oss med helt opp til de høyeste tonene. Han er det flere som har hørt med NOSO tidligere, og allerede da han dro til med Eduardo di Capuas «O, sole mio», visste vi at han ikke kom til å skuffe denne gangen heller. Senere glitret han også i flere av tenorenes oppvisningsnumre som «Nessun dorma» fra Puccinis «Turandot» og arien «E lucevan le stelle» fra samme komponists «Tosca».

Resten av solistene har ennå ikke nok år bak seg til å ha kommet like langt karrieremessig, men mye tyder på at de har kvaliteter til å nå dit. Barytonen Alexander Nohr er et ungt og spennende talent, som kommer fra Kjerringøy utenfor Bodø. I NOSO-sammenheng har vi tidligere truffet ham som Rudolpho i «La Bohème», og når vi hører hans stødige og varme stemme, er det lett å forstå hvorfor hans karriere tar stadig mer av.

Mariann Fjeld-Solberg er ny i NOSO-sammenheng. Hun har en vakker lyrisk sopran og imponerer både i arier som «O mio babbino caro» fra Pucinis «Gianni Schicci» og som Micaëla i duetten «Parle-moi de ma mère» sammen med Thomas Ruud.

På hjemlån

Likevel er det mezzosopranen Lilly Jørstad som gjør størst inntrykk på meg. Og det handler ikke bare om at jeg har hørt henne synge siden hun begynte sine sangstudier ved Musikkonservatoriet i Tromsø for en del år siden hvor hun med gode lærere begynte å klatre på stigen, som kan føre henne helt til stjernene. Nå har hun gjort furore på selveste La Scala, og NOSO har klart å få henne på et lite hjemlån direkte fra Italia.

Lilly Jørstad har ikke bare en strålende stemme. Hun har også framstående sceniske kvaliteter; med sin sans for å formidle dramatikken og innholdet i det hun synger og den utstråling hun har med seg i sin sceneopptreden, er hun på god vei til å bli den komplette operastjerne.

Orkesteret overbeviser

Under ledelse av den dyktige russiske dirigenten Alexey Bogorad, som jobber fast som dirigent ved Bolsjoj-teatret i Moskva, leverer orkesteret solide prestasjoner. Det gjelder både hvordan det spiller ouverturene – operaenes orkestermusikk – med stor autoritet, og hvordan det – oftest mer neddempa – gjør en storarta jobb sammen med solistene.