ANMELDELSE: Forventningene var store foran konserten som solgte ut raskere enn du kan si "glowstick" ti ganger på rappen, og publikum messet taktfast artistens navn da oppvarmings-DJ'en forlot scenen. Når dommedagsintroen til «Split (Only You)» buldret ut av høyttalerne, steppet hovedpersonen opp på scenen for å vise jyplinger som Calvin Harris, Avicii og Kygo hvem som er gudfaren av EDM. Et noe gebrokkent "My name is Tiësto - are you ready to party?" ble brølt inn i mikrofonen, og da slapp lurvelevenet løs.
Nederlenderen Tijs Verwest droppet DJ-prefikset for noen år siden, men i konsertformatet er det vanskelig å beskrive 46-åringen som noe annet enn en platesnurrer. Om grunnen var å fjerne trance-stempelet Tiësto fikk påklistret tidlig i en karriere, skal det sies at mannen nå har et bredere musikalsk repertoar av å ta av, men han forblir allikevel mer DJ enn artist.
Det er en grunn til at det som nå heter EDM tidligere ble kalt klubbmusikk; det har en mer naturlig plass som festens lydspor enn dens blikkfang. Dette kompenserer Tiësto forsøksvis med lysshow og levende bilder som bakteppe (noe Röyksopp definitivt lyktes med under fjorårets Rakettnatt). Nå vår det ikke rare storskjermen han hadde til disposisjon, og jeg fikk følelsen av at det var budsjettversjonen av Tiësto vi fikk se denne lørdagen.
Tiësto er ingen luremus eller sutregutt. Fra første beat måket han på med en rekke av sine nyere hits, og taklet bra at en eller annen dust traff DJ-decket hans med et plastglass. Refrengene på «Secrets» og «Chemicals» er like catchy som selve låtoppbyggingen er forutsigbar, og under «Red Lights» er det full allsang i salen. Tiëstos hits glir over i hverandre uten noen form for kommunikasjon fra hovedpersonen, som gir meg inntrykket at man like godt kunne ha sittet hjemme og lyttet til musikken hans med volumet på elleve.
Remixen av Jess Glynnes «Take Me Home» er et soleklart høydepunkt, rent musikalsk sett. Men ettersom den typiske eurotrash-trance-faktoren øker utover konserten, faller jeg ut. Samplingene av Seals «Crazy» er noe av det minst lekre jeg har hørt på en stund, og når stemmen på boks for ørtende gang befaler "one, two, three - jump!", blir det hele litt for teit.
I det «Wasted» smeller ut over lokalet, skjønner jeg at det fenger bedre for alle de andre - de som ikke er klin edru. Å være edru på russefest, er jommen ganske kjedelig etter en stund. Selv om jeg forstår hvorfor Tiësto er kongen av lettbeint trance, ble han et ganske slitsomt selskap i lengden på The Edge.
PS. Anmeldelsen er basert på konsertens første 90 minutter.
Send oss dine bilder fra Tiesto-konserten! Tok du et morsomt, fint eller minnerikt bilde fra kveldens konsert? Legg det ut på Instagram eller Twitter og tagg det med #TiestoiTromsø, eller send det på e-post til nyheter@itromso.no. Bilder som tagges eller som sendes inn vil kunne bli lagt ut på iTromsøs nettside samt bli trykt i papirutgaven.
