Alexander Ø. Karlsen har skrevet en masteroppgave ved Høgskolen i Sør-Trøndelag hvor han har forsket på selvfremstillingen av norske rappere, med et særlig fokus på rapp fra Nord-Norge og Tromsø.
– Jeg valgte det fokuset fordi jeg er stor fan av nordnorsk rap. Som nordlending er det mulig at jeg er inhabil, men jeg synes nordnorsk rap er den mest spennende innenfor sjangeren for øyeblikket. Det er noe med dialekten som gjør seg godt. Flere rappere klarer å ta den nordnorske levemåten og måten å prate på, og overføre det til musikk. I tillegg er jeg interessert i samspillet mellom rapmusikk og akademiam, sier Karlsen til iTromsø.
Han har analysert tekster blant annet fra Tromsø-rapperne Oter og Klish, samt Mats Dawg fra Nordland.
Selvsikker hjemkomst fra Tromsøs fremste rapper
Arven etter Tungtvann
– Skiller Tromsø-rap seg ut på noen måte fra resten av landet?
– Jeg vil være forsiktig med å generalisere, men Oter og Klish har jo en råskap i seg. Musikken deres er svært selvsentrert. Jeg vil vokte meg for å bruke ordet ærlig, men rå skildringer blir nok en korrekt beskrivelse.
Karlsen mener det illustrerer arven etter hip hop-legendene i Tungtvann, Jørg-1 (nå Joddski) og Poppa Lars.
– Det vulgære og direkte i de nordnorske raptekstene er nok arven etter Tungtvann, som hadde mye av det i sine tekster.
OnklP bør skulke neste slektstreff
Inn i klasserommet
Alexander Ø. Karlsen som jobber som norsklektor i tillegg til frilanservirksomhet for Adresseavisen i Trondheim. Han har sett på hvilken rolle rap har i norskfaget på skolen i dag.
– Det er trist lesning. Når Are og Odin blir en representant for norsk rap, er vi på villspor, sier han.
Karlsen vil ha mer rap inn i norskfaget.
– Jeg er glad i Ibsen, men det er viktig å gjøre norskfaget tilgjengelig for alle, og at man lærer om ting man kan relatere seg til.
– Raptekster er vel ofte svært vulgære og med et voksent språk?
– Tekstene kan være både vulgære og direkte, men det trenger ikke være noe galt i seg selv. Det handler om at man sier hva man har på hjerte, og så skal man ikke ta alt bokstavelig. Det er viktig.
– Mannen i gata blir kanskje skeptisk over at vi skal ta et så grovt språk inn i klasserommet, men man må huske på at elevene vil bli eksponert for dette språket uansett, og da er det fint å ha det i en kontekst hvor det kan bli diskutert. Det er farligere å ikke snakke om det. Og så er det jo stor forskjell på en elev som akkurat har begynt på ungdomsskolen, og en som går på videregående.
Tromsørapper har laget gangsterballade.
Positiv Klish
Tromsø-rapperen Klish, som egentlig heter Jon-Are Masternes, vil gjerne ha musikken sin inn i norske klasserom.
– Are og Odin er sikkert god til mange ting, men rap er ikke en av dem, sier Masternes.
– Folk tar ofte rap altfor bokstavelig. Jeg legger mye forskjellig i hva jeg skriver. Tekstene har ofte flere betydninger, og alt er ikke som man får inntrykk av ved første gjennomlytting. Jeg tror tekstene mine hadde egnet seg godt til analyse, sier Klish.
Kokain og oralsex
– Du rapper om kokainbrystsmerter, og «kjerringer som svelger min hovedsak». Egner det seg i klasserom?
– Ehh. Man kan sikkert være selektiv på tekstene man velger, og ikke velge de mest grafiske. Det finnes rocketekster som tar opp akkurat de samme tingene, men ikke med fullt så fargerikt språk, sier rapperen.
Masternes synes det er interessant at det har blitt forsket på nordnorsk rap.
– Jeg er enig med Alexander Ø. Karlsen i at nordnorske rapp skiller seg ut. Den er tøffere og mer direkte, slikt som man ofte anser Nord-Norge og nordlendinger. I tillegg er det et lite miljø med få aktører. Alle som driver med rapp i Nord-Norge kjenner til hverandre, så miljøet er veldig samlet. Det preger nok også musikken, sier Klish.
– Til slutt, tror du det kan bli noe mer royalties om du får tekstene dine i lærebøkene?
– Vi får håpe det er en egen TONO-avgift for å bli sitert i skolebøker, sier Masternes.