Alle kjenner til historien om Peter Pan. Gutten som aldri vil bli voksen, som kan fly, som bor i «Aldriland» og som er Kaptein Kroks erkefiende.
Hålogaland Teater serverer ikke mye nytt i det klassiske eventyret fra 1904. Derimot serveres det god action, morsomme figurer og intens spenning.
Grusom ond skurk
Det mest spennende og fargerike i «Peter Pan» er nemlig Kaptein Krok (Trond Peter Stamsø Munch) og hans grusomme sinn. Han tråkker ned teddybjørner, torturerer sitt eget mannskap og er konstant redd for den store krokodillen, som har bitt av hånda hans.
Barna skvetter hver gang han entrer scenen og han er virkelig grufull. Likevel, som i mange andre teaterproduksjoner og filmer, overskygger ikke en genial skurk helten helt.
Peter Pan (Sondre Pettersen) gjør en kjempespenstig tolkning av mirakelgutten, som ikke vil bli gammel. Han flyr veggimellom, viser et stort spekter av følelser og man kan nesten ikke tro på at spensten til Pettersen er virkelig. Han flyr riktignok i vaier til tider, men innsatsen på scenen tar virkelig pusten fra de fleste i publikum.
Flyr høyt i ny HT-satsing
Mye action
Opp gjennom årene har Hålogaland Teater vært veldig dyktig på å bruke få rekvisitter hvor man får ekstremt mye tilbake. I «Peter Pan» er noe av moralen at barn må bruke fantasien og tro på at det finnes pirater, feer, alver og gutter som kan fly. Men her mener jeg at teateret bommer i det vi bombarderes med rekvisitter, dreiende scener, kanoner, vaiere, tropiske palmer, et skip og et stort indianertelt. Skal ikke også barn få danne seg egne bilder av hva som skjer?
I tillegg blir vi introdusert for den store og skumle krokodilla ganske tidlig i forestillingen, hvor også den velkjente «tikkingen» fra klokken hans blir helt borte i lydmiksen. Jeg savner den oppbyggende stemningen hvor du aldri vet når den skal dukke opp, og mer av frykten til Kaptein Krok overfor det store monsteret.
Derimot skal stuntgruppa Arctic Action ha all honnør for deres halsbrekkende kampscener, som serverer barna gisp etter gisp.
7-åringer designet kjole til Disney-karakter
God balanse
Det er heller ingen parter som stikker seg helt bort i fortellingen. Både mellom det gode og det onde, og de forskjellige karakterene, mestrer regissør Bjørn Ravn Carlsen å balansere det hele slik at man sitter igjen med et godt helhetsinntrykk av hele forestillingen.
Komponist Janove Ottesen, som er bedre kjent som vokalist i Kaizers Orchestra, gjør en kjempegod jobb på musikkfronten. Man hører riktignok at det er en del Kaizers i Peter Pan-universet til HT, men det gjør absolutt ingen ting.
Derimot føler jeg at stykkets eneste sangnummer, som kommer avslutningsvis, er helt malplassert og tar luften av en ellers storslått sluttsekvens hvor gnistene for alvor fyker veggimellom.
Men «Peter Pan» vil nok sjarmere de aller minste. Og vi vil nok se mange unger i barnehager og på barneskoler rundt om i byen som leker indianer, pirat og ikke minst Peter Pan. Humoren sitter også løst hos de voksne, hvor Kristian Fr. Figenschow står for latterkulene. En god og spennende opplevelse for de aller fleste i alle aldre.
Disse HT-forestillingene vil skuespillerne helst glemme