Åpningstykket på Tindtrollrevyen fokuserer på desperasjonen rundt å lage revy med få mennesker. Det er morsomt og nummeret byr på en rekke overraskelser og mye latter. Det er også revyens eneste vellykkede sangnummer og har dans, rapping, og alt man måtte drømme om i et åpningsnummer.

Se også: Se bildeserie fra årets Tindtrollrevy (iTromsø Pluss)

Hysterisk morsomt

Revyen har en rekke gode stykker. Et som må trekkes fram er en vidunderlig sketsj basert på Ibsens ”Et dukkehjem”. En arkaisk fremførelse det er umulig ikke å flire seg fordervet av.

En annen vinner er en rendyrka slapstick-sketsj hvor en gutt tolker ei vaffeloppskrift helt bokstavelig. Hvordan pisker man egentlig fløte? Og hvor mye er en kjeft melk? Svarene får du på Tindtrollrevyen.

Sanger trekker ned

Revybandet består utelukkende av elever fra Kongsbakken som har stilt opp for en revy i nød. De spiller bra, og poeng for kjempekul tolkning av Karpe Diems låt ”Jens”.

Det er et par ting som trekker ned for Tindtroll. Revyen har få sangnummer, og godt er det. For jeg kan godt leve med sure sangstemmer, men sangnumrene er rett og slett ikke morsomme. De mangler både god tekst og poenger.

Det samme kan sies om flyktning-sketsjen hvor myndighetene på Gran Canaria fortviler over turiststrømmen av nordmenn. Det er en oppbrukt vits, og Tindtroll-varianten tilføyer ikke noe nytt.

Ektefølt sinne

Mot slutten av revyen får vi presentert en monolog som hamrer mot av årets politiuttalelse som implisitt sier at kvinner må ta ansvar for ikke å bli voldtatt. Det er en flammende tordentale som bryter helt med resten av revyen. Det er ikke noe forsøk på å være morsom, kun ektefølt sinne. Tøft gjort!

At kun 20 mennesker står bak hele denne revyen er nesten ikke til å tro. Den bærer tidvis preg av det, selv om aktørene heldigvis bærer revyen med sjarm og tilstedeværelse. Enkelte stykker treffer ikke, men når Tindtrollrevyen er morsomt, så er det gapskrattende, klaske seg på låret, le kjeven ut av ledd-morsomt.