HÅLOGALAND TEATER: Figenschow viste onsdag fram biter fra monologen Zapffe som har urpremière på Festspillene i Nord-Norge 2016 i Harstad neste uke.

Ideen om en forestilling om Zapffe begynte for over 20 år siden.

– Helt siden vi samarbeidet om «Vett og Uvett» på teatret i 1994, har vi snakket om å lage en helaftens forestilling om Zapffe. Det har vært skrevet biografier, laget dokumentarer, men aldri gjort noe teater om mennesket Peter Wessel Zapffe, sier skuespiller Kristian Fredrik Figenschow.

Zapffe er forfatteren bak «Vett og Uvett», som ble en av Hålogaland Teaters største suksesser gjennom tidene med nesten 20.000 tilskuere gjennom hele året.

– Må på banen

Zapffe ble født i Tromsø 1899 og gikk bort i 1990 i Asker. Forfatteren, filosofen, fjellklatreren og juristen har inspirert langt utover landets grenser, men var i ferd med å bli glemt lokalt, mener Figenschow.

For fire år siden kontaktet han Lennart Lidström, hans gode venn gjennom nesten 30 år og ideen ble født. De siste fire årene har Lidström jobbet seg gjennom Zapffes verker, som nå har resultert i en times lang monolog.

Figenschow og Lidström er begge fascinert av standhaftigheten og pågangsmotet til Zapffe. Det er fortellingen de vil formidle.

– Han tok livet på alvor og stilte de store spørsmålene; hvem er vi og hvorfor er vi her. Ting som er umulig å gi svar på, likevel ga han seg aldri. Det er også gjengangeren i stykket. Man går igjennom livet og har sine mørke og lyse perioder, men man må aldri gi opp på det man tror på. Han ga aldri opp. Det måtte finnes noe dypere i mennesket, sier Lidström.

ADHD eller bipolar

At Zapffe har undret seg over disse tingene har resultert i et mangfold av tekstmateriale med et bred tematikk, alt fra det dypt tragiske til det meget humoristiske.

– I dag ville han nok bli karakterisert som en person med ADHD eller bipolar, sier Lidström, som har lest seg gjennom 4–5.000 sider fra filosofens verker.

Allerede på prøveforestillingen føler skuespiller Figenschow at de har begynt å nærme seg målet med monologen.

– Vi sendte ut noen skjemaer etter forestillingen og den type tilbakemelding var akkurat det vi ønsket. Mange skrev at ville rett hjem å lese mer Zapffe, sier Figenschow.

Den erfarne HT-skuespilleren snakker med et brennende engasjement om Zapffe, og mener politikerne må på banen.

– De har i Tromsø laget en liten plansje med «Her ga Knut Hamsun ut sin første bok». Hadde de gjort mer ut av det, hadde tusenvis av turister strømmet til. Det er det samme med Zapffe, han er en internasjonal filosof, som har inspirert og er anerkjent langt utover landets grenser, sier Figenschow.

– Zapffe har begynt å gå i glemmeboka. Jeg vil gi et lite spark i ræva til byen, kommunen og regionen. Jeg synes det er utrolig at noen ikke verdsetter Zapffe etter alt han har gjort, legger han til.

– Zapffe var først

Figenschow er fascinert, ikke bare over filosofen, men også over det store engasjementet Zapffe viste for naturen.

– Han var en av de første miljøvernerne, og det for nesten 100 år siden. Det Greenpeace og Naturvernforbundet gjør nå, holdt Zapffe på med 60 år før dem. Det burde verdsettes og settes mer fokus på. Kanskje kan vi kalle opp en vei etter han eller lage et Zapffe-museum. Jeg vet ikke, men jeg tenker i de baner, sier Figenschow.

Skuespilleren har ingen politikerforakt, men er klar på Zapffes betydning.

– Han har gjort og kommer til å ha gjort mer for landsdelen, jorda og verden, enn noen stortingspolitikere noensinne har gjort eller kommer til å gjøre.

– Han er min venn

Zapffe var influert av store filosofer som Schopenhauer og Nietzsche. Svenske Lidström kom til Tromsø i 1976 og der fikk sitt første møte med Zapffe.

– Jeg leste «Vett og Uvett» da og skjønte ikke bæret, etter hvert lærte jeg uttrykkene og folket å kjenne gjennom Zapffe. Han er en veldig god kompis, sier Lidström, som selv aldri møtte Zapffe.

– Men gjennom hans bøker og tekster, har vi blitt gode venner. Jeg føler jeg kjenner han, gjennom fantasien, sier han.

– Er han en god kompis?

– Ja, for faen. En av mine beste.

Men et utfordrende vennskap har det vært.

– Det er at akademisk sirkus å begripe alle de filosofiske begrepene. Han skriver fantastisk om det tragiske, men det er utfordrende å fange essensen fra 6–700 sider på to linjer, humrer dramatikeren.

– Få Zapffe-vei

Dramatikeren og regissøren som har stått bak fire av de fem største suksessene i HTs historie, «Oluf», «Vett og Uvett», «Den fordømte Nordlendingen» og «Hemmel og Hav», mener det er på tide at Tromsø oppkaller en vei etter Zapffe.

– Håkon den gamle har en vei. Hvem i all verden vet hvem Håkon den gamle er, spør Lidström retorisk.

– Hvorfor finnes det ingen Zapffes plass. Det er ikke engang en veistump oppkalt etter ham. Det synes jeg er synd. Han er en av de største som har kommet fra Tromsø, sier regissøren.

Engasjementet og tankegodset til Zapffe håper han nå folk vil ta del i.

– Han var en «fighter» og han ga aldri opp. I tiår etter tiår var han på søken og det førte til det brå skiftet mellom den bekmørke og dype fortvilelsen, til det lyse og humoristiske. Det håper jeg også at vi har klart å få til, sier teaterlegenden Lennart Lidström.