Det er de seks kunstnerne tilknyttet Kurant Visningsrom som står bak kunstprosjektet Kurant Nabolag. De har brukt de siste to årene på å utforske og lage kunstprosjekter på og rundt tomta til tidligere Tromsø Skipsverft, nå Tromsø Mekaniske.

Kunstinstallasjoner

Alle som ønsker å oppleve verftstomta får med seg et kart hvor kunstinstallasjonene er avmerket og ideen bak kunstverket er nærmere omtalt. Gjennom prosjektet er det mulig både for turister og fastboende å ta industriområdet nærmere i øyesyn og få en kunstnerisk opplevelse samtidig.

– Vi ønsker at folk skal få oppleve industriområdet på nært hold. Jeg tror verken turister eller tromsøværinger flest har vært så mye på dette området. Ved hjelp av kartet kan de oppleve området på egenhånd. Vi har aktivisert deler av industritomta med kunstinstallasjoner, sier performance- og scenekunstner Kristina Junttila.

Hun er en av seks kunstnere som tar i bruk verftstomta som kunstprosjekt. Sammen med kunstnerkollega Kristin Tårnes har hun laget filmen «Hverdagslige framtidsfabuleringer», om opplevelsen av verftstomta gjennom et helt år. Filmen skal vises døgnet rundt i to måneder, og kan ses i vinduet til Kurant.

– Vi har jobba i ett år med filmen for å få med de ulike årstidene og stemningene som er på verftstomta. Vi har telta der med både ektefeller og barn, vi har solt oss på den fine stranden ved slippen og vi opplevde den lune varmen som oppsto i solveggen mellom to av byggene til Tromsø Mekaniske, sier Junttila og Tårnes.

Gallionsfigurer

Verftsvirksomheten til Tromsø Mekaniske synger på siste verset i forbindelse med at de skal flytte til Skattøra. Når området er fraflyttet, skal området bygges ut til blant annet boliger.

– Da vi laget filmen prøvde vi å forestille oss hvordan det ville være å bo her. Det kom veldig mye trafikkstøy fra Tromsøbrua. Området har potensial for å kunne brukes til mange ting, men byutviklere og arkitekter burde gjøre som oss og bo her, ikke bare sitte inne på kontorene og planlegger.

Valentin Manz har laget syv gallionsfigurer som henger på lyktestolpene langs Nordsjeteen. Margrethe Iren Pettersen skal sjøsette en liten flytebrygge ved Polarmuseet. Fra den skal det være mulig å oppleve hvordan det er under kaiene, uten å bli våt på beina.

– Prosjektet «Havnivå – Lytteplatå» har fokus på tidevannet i byen. Under kaiene er det et naturskapt lydlandskap, og med flytebrygga kan man oppleve noe man ellers ikke ville fått med seg, sier Pettersen.

Opp til folk selv

Irene Rasmussen har laget flere verftshager som er plassert rundt på verftstomta. Vekstene bidrar til å trekke tungmetaller og miljøgifter opp av grunnen. Liv Bangsund og Tromsø Folkekjøkken serverer mat basert på det butikkene kaster. Maten serveres i lokalene til Tromsø Mekaniske.

– Verftstomta er et interessant område nå. Det er Tromsøs eldste arbeidsplass, og den siste gjenværende industritomta i sentrum som fortsatt er i bruk. Området er i ferd med å endres fra industri- til boligområde. Nå kan folk være med å se på nært hold hva som skjer. Vi tar ikke stilling til hva som er bra eller ikke, det overlater vi til folk selv. Vi ønsker å sette i gang tankeprosesser, så kan folk selv gjøre seg opp en mening, sier Kristina Junttila.