• Hva: Robertsen-kompaniet (revy)

  • Publikum: Cirka 170 (kapasitet: 200)

  • Hvor: Verkstedet på Kulturhuset

  • Forestillinger: Fredag og lørdag.

Revyen starter med sitt klart svakeste nummer, om Frp-velgere som vil integrere spanjoler inn i det norske samfunnet i Spania. Ideen er brukt rundt femtisyv tusen ganger før, og aktørene klarer ikke tilføye noe til en allerede billig og oppbrukt vits. Til å være så rutinerte er det overraskende at de starter så svakt. Heldigvis går det kun oppover herfra.

Revyens absolutte stjerne er Bård Hofstad. Han har et gummiansikt som får Jim Carrey til å fremstå som en amatør, og klarer å bære flere av sketsjene med kun grimaser og lydeffekter. Han har en mimikk av en annen verden, og det er verdt å ta tuen på revyen kun for å få med seg det festlige trynet til Hofstad.

Samtlige av revyens musikknummer leverer. «Rap-battlen» mellom Bodø og Tromsø er hysterisk, hvor Sunniva Kviteberg leverer en udødelig Joddski-parodi med minst fem ulike rim på «hallais» og «shalabais». Karoline Dons sin hyllest til kiosken Ema leveres med en sånn innlevelse at hele salen sitter med gåsehud, til en absurd rørende og vittig sang. Whitney Houston-vibber for alle penga.

I forkant av revyen lovet Robertsen-kompaniet en annerledes revy, som var bevisst sitt format og fleipet med det. Det så vi ikke så mye til som man skulle tro etter en så bastant lovnad. Overgangene mellom de ulike sketchene gjøres i de fleste tilfeller på tradisjonelt vis, men i overgangen fra «Grunner» til «Avbrutt av en staslig mann» tør de leke med formatet. Det funker bra, og det er synd det ikke gjøres mer av det.

«I forhold til oss» er en solid revy fra seks svært talentfulle unge mennesker. Den er kanskje ikke like nyskapende som man kunne håpet på, men hva gjør det når de følger formel som for det meste fungerer knakende godt. Bunnsolid firer.