Som Milos Formans film «Amadeus», tar også komponisten Nikolaj Rimskij-Korsakov utgangspunkt i myten om uvennskapet mellom den erfarne og innflytelsesrike italienske komponisten Antonio Salieri og vidunderbarnet Wolfgang Amadeus Mozart.

Rimskij-Korsakovs musikalske skildring av forholdet mellom Mozart og Salieri har form av en én-akters kammeropera i to scener. Der får publikum møte en moden Salieri på en karrieremessig topp i livet og den unge og utrolig begava Mozart.

Kjærlighet til musikken

I denne operaen skildres både Salieri og Mozart som menn som elsker musikken over alt anna. Ei lita nyansering kan være at Salieri kanskje elsker vel så mye det å få være en som tjener musikken som selve musikken.

Men tårene han feller når han får høre en smakebit fra Mozarts Requiem er langt fra krokodilletårer. Han gråter for skjønnheten i musikken, men også fordi han nettopp har forgifta det store musikalske geniet som har skapt den.

Norsk tekst

I Nordnorsk Opera og Symfoniorkesters oppsetning av «Mozart og Salieri» ble denne operaen for første gang framført med norsk tekst. Erlend Tvinnereim som har rollen som Mozart, kan tydeligvis mer enn å synge. Han oversettelse av librettoen sitter godt, og det er en fornøyelse å kunne få med seg hele teksten i en opera. Her kom også de to solistenes gode diksjon oss i møte.

Og det er langt fra bare diksjonen de kan roses for. NOSO har i tenoren Tvinnereim og barytonen Halvor Festervoll Melien, som har rollen som Salieri, funnet solister som overbeviser med sin sang.

Likevel blir det noe statisk over forestillinga. Mye skyldes nok at dette ikke er ei fullscenisk oppsetning. Solister og handling henvises til et hjørne og ei stripe fremst på scenen, og har ikke mye plass å boltre seg på. Men det burde likevel vært mulig å gjøre litt mer ut av det som har med skuespilleriet å gjøre.

Flere utgaver

De får imidlertid god støtte av orkesteret godt styrt av spillende leder Øyvind Bjorå. Og innsatsen til det lille koret med ni sangere som trør til når en sekvens fra Mozarts Requiem inngår som en del av operaen, er også verdt å trekke fram.

Orkesteret møter vi for øvrig i flere utgaver i løpet av konserten. Første del av den er via orkestermusikk av Salieri og Mozart. I ouverturen til Salieris humørfylte opera «La tempesta di Mare», som åpner konserten, er det fulltallig med strykere fra kammerorkesteret og blåsere fra den bodøbaserte sinfoniettaen. Slik er det også i operaen som utgjør konsertens andre del. I Mozarts «Eine kleine Nachtmusik» får imidlertid strykerne boltre seg alene i en musikk som er langt fra ment som innsovningsmusikk. Her er det nok heller musikk for et nattlig party vi får høre; velkjent, rytmisk og fengende.