Pensjonssmell koster teateret dyrt

Siden 2014 har pensjonskostnadene på Hålogaland Teater eksplodert. Økningen utgjør like mye som produksjonen av et teaterstykke koster.

pensjonsbombe: Direktør Beate Stang Aas på Hålogaland Teater bekrefter at pensjonsutbetalingene har eksplodert de siste to årene. Foto: Tom Benjaminsen  Foto: Tom Benjaminsen

kursendring: Teatersjef Inger Buresund registrerer at det føres en annen politikk når det gjelder statlig støtte til teaterinstitusjoner. Foto: Ronald Johansen  Foto: Ronald Johansen

Hålogaland Teater
  • Landsdelenes største kulturinstitusjon med 46 fast ansatte og til sammen 71 årsverk (2015).
  • Teatret ble etablert i 1971 og flyttet inn i nytt bygg i 2015.
  • Eies av Troms fylkeskommune (50 prosent), Finnmark fylkeskommune (25 prosent) og Tromsø kommune (25 prosent).
  • Eierne bidrar med 30 prosent av det samlede offentlige tilskuddet sammen med staten som har 70 prosent.
  • Mottok 48,7 mill. kroner over statsbudsjettet for 2016, neste års forslag er på 49,6 mill.
kultur

Landsdelens største profesjonelle teaterscene får en tøffere økonomisk hverdag å forholde seg til etter at forslag til neste års statsbudsjett ble lagt fram.

I år får Hålogaland Teater 48,7 millioner kroner over statsbudsjettet, i forslag til statsbudsjettet for 2017 foreslås det 49,6 millioner kroner.

Dobling i kostnader

– Det er tredje året på rad at vi ikke får kompensert for lønns- og prisveksten. Vi får en realnedgang på 600.000 kroner per år. Dersom vi ikke tar grep som følge av høyere kostnader til pensjon og mindre penger fra staten, får vi mindre penger å lage teaterproduksjoner for, sier direktør Beate Stang Aas ved Hålogaland Teater.

De to siste årene har pensjonsutgiftene økt med to millioner kroner, tilsvarende én produksjon på teatret. Teaterdirektøren håper at utgiftene vil gå ned fra 2017 etter at teateret gikk fra ytelsesbasert til innskuddsbasert pensjonsordning.

– På sikt forventer vi at kostnadene vil normalisere seg, men på grunn av overgangsordninger måtte noen kompenseres i 2016/2017. Det fører til en dobling i pensjonskostnadene fra 2014.

Store konsekvenser

Våren 2016 ga teatret innspill til en evalueringsrapport på oppdrag fra Kulturdepartementet, ført i pennen av avgått teatersjef og sittende teaterdirektør. Her står det svart på hvitt: «Fortsetter nedgangen i bevilgninger fra staten, vil det får store konsekvenser for teatret og for utviklingen av scenekunst i landsdelen».

– Det er et krav fra staten om at vi må effektivisere driften, det har vi gjort ved å gå ned på sidearrangementer rundt forestillingene og teaterstykker med færre skuespillere på produksjonene, sier Aas.

Ikke noe å gå på

Kulturinstitusjonens ferske teatersjef, Inger Buresund, liker heller ikke den økonomiske utviklingen.

– Det er et signal fra staten som vi som offentlig teater må ta alvorlig. Mens den forrige regjeringen økte bevilgningene til teaterinstitusjonene får vi nå signal om en annen teaterpolitikk. Det må vi ta inn over oss på alvor, sier hun på telefon fra Svalbard.

Buresund karakteriserer nedgangen fra 2016 til 2017 som forholdsvis liten, men tendensen gjør henne urolig.

– Hvis trenden fortsetter vil vi møte på store problemer om kort tid. Vi har ikke noe å gå på, rett og slett.

Ingen motsetning

I evalueringsrapporten vises det til at styret ved teatret har vedtatt en markedsstrategi med et inntjeningskrav på syv millioner kroner i billettinntekter, tilsvarende rundt 60.000 besøkende.

– Dette er konkrete krav som teatersjef må programmere for å nå hvert år. Dette samtidig som tildelingsbrevet fra departementet krever bredde i repertoar som en blir målt på, og eiere økt tilstedeværelse på turne. Dette er en utvikling som gjør det svært vanskelig, om ikke umulig for teatersjefen å innfri alle kravene.

Teatersjef Inger Buresund deler ikke denne bekymringen, og mener det ikke er noe motsetningsforhold mellom krav fra eiere og departement.

– Det står for evalueringsrapportens regning. Det at Hålogaland Teater skal være et turnéteater for Troms og Finnmark står ikke i motsetning til bredden på repertoaret, mener Buresund.

Uheldig tendens

I evalueringsrapporten gjøres det også et poeng av at arbeidet med ansattekontrakter har blitt mer komplisert fordi flere ønsker å forhandle sin lønn i stedet for å følge tariffsatsene. Skuespillerne ønsker i større grad å bruke agenter som forhandler for seg.

– Det er en kjensgjerning at kjente ansikter trekker flere folk til forestillingene, samtidig koster det mer å bruke kjentfolk. Jeg liker ikke tendensen med at tariffavtalen utfordres, sier Beate Stang Aas.