Jonny Hansen (64) er bygutt, oppvokst i Elvegata, og det er sin ungdoms by han ser tilbake på i denne utgivelsen som er en oppfølger til «Min barndoms paradis» som han ga ut i 2011.

– Når jeg sier «Min ungdoms paradis», så er det vel ikke det at Tromsø på 1960- og 1970-tallet var så mye mer paradisisk enn byen er i dag. Det handler nok mer om at jeg var ung da. Arbeidet med «Min barndoms paradis» ga meg en bekreftelse på det jeg egentlig visste, at når mennesker passerer 50 antall fødselsdager, så skjer det noe med behovet for å se seg tilbake og minne seg selv om barndommens mange hendelser, sier Jonny Hansen.

Les også: Tromsø-jenta Amrita får ros for krimrolle

Kaffebordet

Han trekker også fram kaffebordet på With Hotel som er et samlingspunkt for en gjeng på 12–15 gamle venner hver dag fra mandag til fredag.

– Det er ikke hver dag jeg stikker innom, men rundt bordet er det ikke sjeldent at det går en diskusjon om hvordan det egentlig var i byen for 40–50 år siden og at gamle historier fortelles. Dette har bidratt til å vende mine tanket tilbake til det som var, sier forfatteren.

Les også: Skarphallen mellom to permer

By i omforming

– Den perioden jeg skriver om i «Min ungdoms paradis», var ei tid hvor Tromsø gjennomgikk store endringer. Stortinget gjorde, sett med en tromsøværings øyne, ett av sine viktigste vedtak. Det ble bestemt at det skulle etableres et universitet i Tromsø. 1. september 1972 ble det åpna. Universitetet er blitt en velsignelse for byen og er en viktig grunn til at innbyggertallet har vokst fra 32.000 til i dag rundt 75.000, påpeker Hansen.

Også når det gjelder byens fysiske utforming, så skjedde det mye.

– Mye ble lagt i ruiner av bybrannen i 1969, som igjen førte til at det utover på 1970-tallet ble reist mange nye bygg som har prega byen siden, sier han som en bakgrunn for historiene han forteller i boka.

Les også: Slik gikk det da Cora Sandels 100 år gamle brevskatt ble åpnet

På oppfordring

– En viktig grunn til at jeg har skrevet denne oppfølgeren, er de utrolig mange hyggelige tilbakemeldingene jeg fikk etter «Min barndoms paradis». Flere ga uttrykk for at jeg måtte skriver mer. En av dem var ei moden kvinne jeg aldri har møtt. Jeg kaller henne bare «Tante Sofie», fordi hun er tante til Odd Klaudiussen som illustrerte denne boka. Hun la ned krav overfor nevøen om at jeg måtte skrive ei bok til om barndomshendelser, og at Klaudius måtte illustrere den også.

– Det slo meg at kunne jeg glede bare ett eneste menneske med mine historier, så ville det være verdt å skrive ei bok til. Og slik ble det, men med ungdomshendelser denne gang, fortalte Jonny Hansen på torsdagens lansering.

– I forrige bok var tegningene i svart-hvitt. Men siden vi i løpet av perioden som Jonny skriver om denne gang fikk farge-TV, så ble det illustrasjoner i farger denne gang, kommenterer Odd «Klaudius» Klaudiussen, som lover at boka går som gave til si 90 år gamle tante.

Runder 25

For Jonny Hansen, som alltid har vært så sterkt opptatt av skøytesporten, har tallet 25 en spesiell betydning. 25 runder skulle løperne gå rundt banen for å komme i mål på den avgjørende 10.000-meteren. Med «Min ungdoms paradis» gir Jonny Hansen også ut si bok nummer 25.

– Det begynte med at jeg fikk et kall som fikk meg til å skrive «Du grønne glitrende», ei bok om mitt kjøre IF Fløyas historie som ble utgitt i 1993, forteller Jonny Hansen.

«Takk for det gamle» som han som redaktør og medforfatter ga ut årlig fra 2003 til og med 2015, ruver godt i bokstabelen sammen med bøker om idrettshistorie og som her, minnebaserte historier fra sine yngre dager.

ILLUSTRATØREN: Odd Klaudiussen har illustrert alle de 36 historiene Jonny Hansen forteller. Foto: Ronald Johansen / iTromsø
VENNER: Arthur Arntzen, Jo Are Vik, Henry Olsen, Edmund Kristoffersen, og lenger bak Karl Arvid Roman og Knut Smistad, var blant mange gamle venner som møtte opp til boklanseringa. Foto: Ronald Johansen / iTromsø