SOLISTEN: Miriam Helms Ålien som solist med NOSOs symfoniorkester. Foto: Helge Matland
            (Foto: Helge Matland)

SOLISTEN: Miriam Helms Ålien som solist med NOSOs symfoniorkester. Foto: Helge MatlandFoto: Helge Matland

Et talent av de sjeldne

Sibelius’ fiolinkonsert er en av de store prøvelsene for en fiolinist. Som solist med NOSOs symfoniorkester viste Miriam Helms Ålien en musikalsk modenhet som er hinsides hennes alder på 25 år.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Helms Ålien ga publikum i en fullsatt sal en musikalsk oppvisning som befester hennes status som et av landets største musikalske talenter, uansett instrument.

Den unge fiolinisten fra Alta spilte sammen med orkesteret en fiolinkonsert som er en kraftprøve for enhver fiolinist, og også en av de mest populære fiolinkonserter noensinne. Sibelius’ fiolinkonsert er den perfekte kombinasjon av virtuoserier og symfonisk mesterskap.

LES OGSÅ: Neste uke er det premiere på «Putti Plutti Pott»: Se bildeserie fra gjennomkjøringen (for abonnenter)

Krevende

Fiolinkonserten er krevende. Ryktet sier at Sibelius komponerte en nærmest uspillbar fiolinkonsert som den ultimate utfordring til alle fiolinister, fordi han selv aldri ble så dyktig på instrumentet.

Miriam Helms Ålien har de ferdigheter som skal til. Hun tar de tekniske utfordringene på strak arm. Likevel er det hennes musikalitet, evne til å gi musikken ei distinkt linje og sette sitt spill inn i en gjennomført tolkning.

LES OGSÅ: Lysende åpning på kirkefestivalen

Dette får meg til å tenke at her skaper solisten en helhet som overgår de enkelte delene og som går utenpå de virtuose partiene som hun mestrer så godt og som umiddelbart imponerer.

Det passer seg kanskje ikke si om klassisk musikk at det swinger av den. Men orkesteret og en strålende solist får det virkelig til å swinge av salige Sibelius.

En myk hyllest

Konserten åpner med Grieg og hans «Hyldningsmarsj» fra «Sigurd Jorsalfar» som han opprinnelig skrev til Bjørnstjerne Bjørnsons sagadrama «Sigurd Jorsalfar», men senere bearbeida til en suite for orkester.

LES OGSÅ: NOSO på nordlig turné

Selv om stykket har en fanfareaktig åpning, så fortsetter Grieg og NOSOs som en myk og inderlig hyllest langt fra skamrosens fallgruver. Det vitner om respekt.

Urolig symfoni

Allan Pettersons 7. symfoni er mektig og stort anlagt. Uten å være oppstykka i satser beveger den seg mellom det vakre, til dels vemodige og de virkelig store utbruddene hvor skarptrommenes iltre taktfasthet skjærer seg inn i crescendoene.

Musikken er godt spilt og spennende å lytte til, men krevende. De stadige skiftene lar oss aldri få ro til å falle inn i ei stemning som kan vare ei stund.

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.