Revyen leverer høydepunkt på høydepunkt på løpende bånd og samfunnssatiren sitter som støpt.
Vi får blant annet servert en spot-on parodi på Per-Willy Amdunsen. Han raljerer med ”Mao-avisa” Nordlys. Ikke bare er vitsene og poengene gode, men aktøren ligner til og med på Amundsen.
Ordfører Kristin Røymo får også gjennomgå for kommunens forslag om å legge ned Kroken bibliotek, og hvordan hun så ”berget” biblioteket under fakkeltogdemonstrasjonen.
Per Sandberg får likevel hardest skyts. Han uttalte i fjor at han ønsket å bli diplomat, og Kroken-Sandberg synger fra scenen ”Æ skal bli diplomat, å fronte Norges sak i utlandet blir barnemat”. Teksten fortsetter om hvordan han skal gi juling til alle og enhver som står i hans vei. De sikter til at Sandberg tidligere har blitt voldsdømt, og ikke akkurat har et kjempediplomatisk rykte.
Musikknummeret om elevopprør til DumDum Boys’ ”Splitter pine” er også råkult. Jeg kunne dratt fram høydepunkt til jeg hadde fylt hver side i avisa.
Det er kvalitet i hvert ledd. Kraftfulle og gjennomarbeidede tekster med et frekt skråblikk på samfunnet, krydret med ordspill, subtil og fullstendig usubtil humor.
Nesten hvert eneste stykke er koblet opp mot noe aktuelt i samfunnet eller nyhetsbildet. Enten politikk, priskrig mellom dagligvarekjeder eller rasisme hos en frisør. Jeg er hellig overbevist om at gjengen bak Krokenrevyen må være mer oppdatert på samfunnsspørsmål og nyheter enn halvparten av statsvitenskapsstudentene på UiT eller politikerne i Tromsø kommunestyre.
Tekstforfatterne gir frydefullt faen. Bannskapen sitter løst, og det er ikke et eneste tabu som ikke blir harselert med.
Aktørene er selvsikre og sjarmerende, ikke at det er rart med så godt stoff. Likevel er det imponerende å tenke på at de kun går på ungdomsskolen. Krokenrevyen beviser at humor, kreativitet, og scenetekke ikke har noe med alder å gjøre.
I iTromsø gir vi ikke karakterer til ungdomsskolerevyer. Likevel kan jeg røpe at om vi hadde gjort det, så ville antall prikker på terningen rimt på kjeks.