Bestselgeren til finnmarkingen er nemlig ikke bare en jakt etter en håkjerring i Vestfjorden med en gummibåt, men også en lærerik bok om hvor viktig og innholdsrikt havet er for oss mennesker.

Når dette nå settes opp på Hålogaland Teater har regissør Anders T. Andersen forsøkt å gi oss en lærerrik konsert i form av altfor mange frontfigurer hvor musikalsk kompetanse varierer like mye som vindstyrken: Fra flau vind til sterk kuling.

Krevende

«Havboka» på HT er nemlig ikke for alle. Dette er tungt materiale og enorme mengder tekst presset inn i en to timer lang forestilling med 8–9 sangnummer for å lette på stemningen. Den er ispedd litt action i jakten på håkjerringa, som lusker nede på bunnen av Vestfjorden.

Under den musikalske ledelse av Espen Elverum Jakobsen, som er en kjent bluesgitarist i byens musikkmiljø, klarer gjengen delvis å sjarmere med sangnummer fra blant annet PJ Harvey, Nick Cave og Waterboys. Men kvaliteten på vokalene og musikerne er svært varierende.

Et lite godteri her er å legge merke til Kristian Figenschows monumentale glede når han får herje med kubjella mot slutten av andre akt.

Mye stotring

For det er mye tekst. Tung tekst med nøyaktige detaljer og latinske navn og begreper som skuespillerne må huske på rams i løpet av to timer på scenen. Suffløren på første rad må riktignok minne skuespillerne på replikkene opp til ti ganger i løpet av premièreforestillingen, men det er kanskje ikke annet å vente med tanke på mengden av replikker skuespillerne må huske.

Det blir til tider litt stotring og stemningen som regissøren ønsker å oppnå brytes dessverre av dette.

Jeg har også litt vanskelig for å forstå hva man har tenkt når man har puttet åtte musikere/skuespillere sammen på scenen, i det som kan minne om et øvingslokale, for å dramatisere «Havboka».

Mellom bølgeskvulp

Når man først velger å ta bort alt av maritime rekvisitter og kostymer hadde det kanskje ikke skadet å flytte enkelte litt bakover på scenen, og heller fokusert på de to hovedpersonene Morten og Hugo. Det skal sies at når innholdet funker, så funker det veldig bra. Spesielt i akt to hvor replikkene og progressjonen i forestillingen får medvind og kvaliteten øker.

«Kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider» eller «Havboka» faller nok dessverre mellom to bølgeskvulp når man skal oppsummere teateråret 2017. Men gjengen skal absolutt ha for det modige forsøket. Her vil jeg trekke fram sjarmerende Torstein Bjørklund og Thea Borring Lande, som gjerne kunne vært mer delaktig i forestillingen.

Kanskje skulle man også kuttet dette ned til en halvannen times forestilling. For dette blir i meste laget med et lite sjarmerende coverband som forsøker å formidle havets historie og to karers jakt på håkjerringa.

Svak firer.