Eller ”kill your darlings” som engelskmennene sier. Det er budskapet som kunne gjort studentrevyen til en helaftens latterbombe istedenfor en ujevn opplevelse. Revyen har flere hysteriske og spennende stykker, men en del dårlig materiale trekker ned.

Se bildeserie fra revyen her.

Ikke morsomt

Tre ganger iløpet av revyen får vi servert filmklipp som forsøker å parodiere ”Keeping up with the Kardashians”.

Det minner om noe som til nøds kunne vært gøy på en firmafest, men som ikke fungerer for andre enn de som måtte kjenne aktørene.

Kort og godt er det ikke er det morsomt. Det tar alt for mye tid, og stjeler oppmerksomheten fra ellers godt innhold i revyen.

Vidunderlig band

Studentrevyen har et vidunderlig band. Istedenfor å bli stuet vekk i et hjørne, får de god plass på scenen, og bandet brukes godt. Blåserne gir publikum gåsehud under nummeret ”menn, menn”, en frekk tolkning av Jessie J’s ”Bang Bang”.

Godt fra studenthverdagen

Det er få sketcher inspirert av dagsaktuelle hendelser, med unntak av et ”Mack o’ Rema”-musikkinnslag, og et ikke helt vellykket forsøk på å lage en sketch om Cappelen og Jensen.

Det er imidlertid gode innfallsvinkler på humor fra studenthverdagen. Enten det er hungersnød og gjeld til Lånekassen eller psykologistudenter som tar årsstudium for tredje gang (dere vet hvem dere er) så treffer det bra. De tar sine medstudenter på kornet, selv om ikke alle poengene og punchlinene er finslipt.

Strålende musikknummer

Innslaget om den kulturelle skolesekken med ”Synonymbandet” er gull. Vittig, spennende og herlig gjennomføring. Her briljerer aktørene.

Studentrevyen har noen helt strålende musikknummer som er en fest for både øyne, ører og det som måtte finnes av magemuskler. Aller best er sketchen om fredagstaco, som må være velsignet av revygudene. Her sitter absolutt alt. Det er morsomt, kreativt, og høres jævlig bra ut. Både band og aktører er tight som faen, og resultatet er suverent. Halleluja. Mer av dette, vær så snill.

Som det fremkommer av anmeldelsen så spriker revyen i flere retninger. Det er både nydelige sketcher og katastrofale videoinnslag i sånn passe skjønn forening. Resultatet blir en sterk treer.