«En femte årstid»

Er vi snart ikke ferdig med alle de mannlige antiheltene i krimbøkene? Alle har et litt uheldig forhold til alkohol, kvinner, moral og jobb. Men løse krimgåter – det kan de. Derfor er denne boken en av de bedre krimbøkene jeg har lest på lenge. Historien begynner slik: I 1978 skjedde det en grusom ulykke i en fabrikk i ei lita bygd. Over tredve år senere møtes fire ungdommer inne på den nedlagte fabrikken. Så begynner nifse ting å skje med ungdommene – en forsvinner, en dør. Denne boka er både lettlest og god, og det er høy puls fra første kapittel. Denne leser du på et par dager. For denne boken vant forfatter Torkil Damhaug årets Riverton-pris – beste norske krimbok.

«Greven av Monte Cristo»

James Bond-fan? Finn fram denne klassikeren av Alexandre Dumas. Hovedpersonen Edmond Dantès er nemlig hakket mer utspekulert enn 007, har hakket mer storslåtte planer, hakket smartere og – ja, du skjønner, dette er litt av en røverhistorie. Fanget i en umulig situasjon, klekker han ut en snedig hevn. Drøm deg bort til forsvunne skatter, overdådige fester og dramatikk fra en annen tid.

«I tynn luft»»

Uansett hvilken type turer du legger ut på i påsken – denne turen er det verdt å lese om. Journalist Jon Krakauers satte i 1996 kursen mot Mount Everest. Dette er en sann historie om en ekspedisjon som gikk veldig galt. Kanskje du så filmen «Everest» som kom på kino høsten 2015? Det er likevel verdt å lese boka. Denne doku-thrilleren har en nerve gjennom hele historien som får deg til å tidvis holde pusten. De farlige passasjene på vei opp fjellet og dramaet mellom de ulike ekspedisjonsgruppene, gjør denne historien både spennende og veldig fascinerende. Vær glad du kan gå trygt rundt i lysløypa!

«Og dermed var det ingen»

Fikk du med deg TV2s påskekrim i fjor, «And then there were noen»? Den fikk strålende kritikker – og det var virkelig en god krim. Det er jo selvfølgelig også fordi den er basert på krimklassikeren til Agatha Christie. Ti mennesker samles på en øde øy. På veggen henger et makabert dikt om ti små figurer som blir drept. Og så starter en etter en å dø – på samme måte som i diktet. Historien er spennende og imponerende gjennomtenkt i alle detaljer. Det er jo en grunn til at dette har blitt en krimklassiker.