– Da jeg flyttet til Tromsø søkte jeg mot havet og stranden. Jeg er opptatt av parallellene mellom øst og vest. I havet er det ikke slike skillelinjer, man kan ikke se hvor øst slutter og vest begynner, sier Wyn-Lyn Tan.

Hun er en av de fire masterstudentene som deltar i utstillingen. Tan er opprinnelig fra Singapore. Da hun flyttet til Tromsø for nesten to år siden, begynte hun å samle inn sjøgress som skylte i land langs stranden. Verket «Sea Glass» er sjøgress Tan har vasket, tørket og hengt opp samt to filmer. Den ene av hvordan Tan har jobbet med sjøgress her i Tromsø, den andre av hvordan sjøgress blir høstet inn og brukt i Asia.

– I Asia spiser vi sjøgress, mens her blir det behandlet som søppel. Jeg ønsket å gi det verdi. Alt materiale jeg har brukt er dødt, det er sjøgress som har skyldt i land, sier Tan.

Dødt: Tran har samlet inn, vasket, tørket og hengt opp dødt sjøgress som har skylt i land i Tromsø. Foto: Jenny Ovlien

– Det meste er foranderlig

Mellom sjøgresset befinner en av installasjonene til Robert Julian B. Hvistendahl seg. Han har formet to sylindere og en ball til sine tre skulpturer.

– Folk har en tanke om stabilitet, og at livet skal være stabilt. Men det meste er foranderlig. Jeg ville lage former som ser stabile ut, men som egentlig er foranderlige, sier han.

En av skulpturene er en ball laget av sand og sirup plassert i en glasstrakt.

– Tyngdekraften vil endre ballen. Ettersom den trekkes nedover i trakten, vil den forandre form og til slutt dette ut i enden, sier Hvistendahl.

Under arbeid: Studentene gjør seg klare til åpningen fredag. Foran er ett av Stiefenhofers fotografier, i bakgrunn jobber Belete med installasjonen sin. Foto: Jenny Ovlien

Likheter og ulikheter i Arktisk

Utstillingen er i to rom i lokalene til Tromsø kunstforening. I ett av rommene er seks fotografier av Cornelius Stiefenhofer.

– Globale endringer blir ekstremt tydelige i Arktis. Vi kan lære mye av å se på hva som skjer her, sier Stiefenhofer.

Han kommer fra Tyskland, men har bodd i både Norge og Russland. Fotografiene er tatt i begge landene samt på Svalbard.

– Det er vanskelig å se hvilket land mange av bildene er fra. Arktisk blir ikke sett på som ett, men er preget av grenser mellom landene. Gjennom verkene ønsker jeg å vise at på tross av ulikheter, har vi lignende utfordringer, sier Stiefenhofer.

3.000 portretter

I enden av det ene rommet er en vegg dekket av 3000 portretter samlet inn av Wendimagegn Belete.

– Alle fotografiene er av mennesker som kjempet mot koloniseringen i Etiopia mellom 1935 og 1941. Italia forsøkte å kolonisere Etiopia, men fikk det ikke til, sier Belete.

Belete er selv fra Etiopia og har brukt nesten tre år på å samle inn alle portrettene.

– På 3.000 år har Etiopia aldri blitt kolonisert Alle som søker frihet kan relatere seg til denne installasjonen. Den viser ikke historien om slaveri, men historien om frihet, sier Belete.

Utstillingen åpner fredag og varer til 25. juni. På søndag er det kunstnersamtale.