Stykket er så ferskt at verken tittel eller ferdig manus er klart, men ideen om å lage barneteater om problematikk rundt kjønn og identitet kom for en god stund siden.

– Ideen om prosjektet dukket opp i 2012. Jeg så en tendens i samfunnet der rammene for å oppleve kjønnsidentitet for barn var mer låst og båsene sterkere enn før, sier idé- og prosjektleder Kristine Myhre Tunheim, som også medvirker i stykket som skuespiller.

Etter å ha sett et annet teaterstykke, ble Tunheim inspirert til å realisere planen.

– Da jeg dro og så stykket «Hedwig and the Angy Inch» på Hålogaland Teater (HT), fikk jeg en bekreftelse på at ideen var god, sier Tunheim.

Hun gikk deretter i dialog med HT, som syntes prosjektet var spennende.

– Jeg fikk med Jenny Maria Svensson på tekst, og for et halvt år siden var både HT og midler i boks, forteller hun.

Stort tema

Skaperne forteller at de har gjort et grundig forarbeid til utformingen av stykket, som har arbeidstittelen «piggsveis».

– Vi intervjuet flere barn om kjønn, i tillegg til transpersoner om hvordan de hadde det som barn, forteller Tunheim.

– Hvordan formidler man spørsmål rundt kjønnsidentitet til barn?– Det er et stort tema, men jeg tror man problematiserer det mer som voksen enn som barn, sier Tunheim.

Tekstforfatter Svensson sier seg enig:

– Som barn snakker man om kropp på en mye mer åpen måte. Når man er rundt 6–7 år er kroppet linket mer opp mot foreldrene, for eksempel om man detter og slår seg, og får trøst. Når man nærmer seg puberteten endrer mye seg, og kroppen blir mer privat, sier hun.

Skuespiller Jonas Delerud skyter inn:

– Man bør uansett prate med barn om at det å være annerledes er greit og fint. Det kan være så enkelt som «du har briller, det har ikke jeg». Det er ikke så farlig, poengterer han.

– Vi skal ikke introdusere noe som ikke hører hjemme i et barns verden, legger Svensson til.

Ikke «Hedwig»

Kjønnsroller er et underliggende tema, og stykket omhandler en niåring som er født jente, men føler seg som en gutt.

– Det handler om hvordan man snakker om hvem man er, og hva som gjør at «jeg føler meg som en jente», sier Tunheim, og legger til:

– Jeg tror det er sunt at barn og voksne snakker sammen om slike ting.

– Vi sitter ikke på alle svarene, men vil gjerne undre sammen om tema som treffer barn i dag, sier Delerud.

Skaperne understreker at det er helt uproblematisk å ta med barnet på forestillingen.

– Vi skal ikke følge en årelang prosess med kjønnsoperasjoner og bli helt «Hedwig». Det skal være et trygt rom for barn, påpeker Tunheim.

Håper på dialog

Hun forteller at hun ser på stykket som både holdningsskapende arbeid og informasjon.

– Barneforestillinger som denne er ikke gjort så mye tidligere. Vi håper å sette ord på noe som ikke er sagt så mye fra før. Det har skjedd enormt mye de siste årene.

– Forventer dere motreaksjoner?– Det er ikke urealistisk. Forhåpentligvis kan man skape en dialog, sier hun.

Svensson er enig:

Det beste som kan skje er dialog. Det verste er at folk ikke vil forholde seg til temaet i det hele tatt, påpeker hun.

– Blir en feiring

Det er ikke første gang HT tar opp vanskelige tema for barn. Tidligere har teateret satt opp stykket «Den sommeren pappa ble homo» og «Medeas barn», som omhandler skilsmisse.

– Vi ønsker å være med på å løfte fram viktige ting for barn. Ikke bare lettbeinte, men også seriøse tema, sier Heidi Beate Lekang, markeds- og informasjonssjef på HT.

– Men det blir ingen tung forestilling, sier Delerud, og presiserer:

– Det blir en feiring. Vi skal ha det gøy også.

«Piggsveis» (arbeidstittel) har premiere 23. november på Scene Øst på Hålogaland Teater, og er et samarbeid mellom Rimfrost teaterensemble og HT, og vil til neste år også bli sendt på skoleturné. Målgruppen er barn i alderen 6–10 år.