Asbjørn Jaklin måtte overtales til å skrive krim – nå gir han ut sin tredje kriminalroman

Onsdag kveld lanserte Nordlys-journalist og forfatter Asbjørn Jaklin tredje bok i krimserien om Alexander Winther, "Hvite løgner".

SLIPPER NY BOK: Nordlys-journalist og forfatter Asbjørn Jaklin lanserte tirsdag sin nye bok, "Hvite løgner". Foto: Lars Johnsen

kultur

Jaklin, som tidligere har vært redaktør i Nordlys, og som i dag fremdeles jobber 20 prosent som journalist i avisen, har gjennom 18 år gitt ut flere dokumentariske historiebøker, særlig om Nord-Norge og andre verdenskrig.

I 2012 ga han imidlertid ut sin første kriminalroman, "Svart frost". Siden den gang har boken fått to oppfølgere; den aller ferskeste av dem, "Hvite løgner", lanserte Jaklin på biblioteket onsdag kveld.

Det ble markert med bokbad ledet av biblioteksjef Paul Henrik Kielland og boksignering.

LES OGSÅ: Nominert til beste krimroman

Jaklin har en plan

Kielland åpnet badet spøkefullt med å spørre om hvorfor Jaklin valgte å skrive krim i stedet for å holde seg til den overlegne dokumentarlitteraturen.

– Det var rett og slett min litterære agent, Hans Petter Bakketeig, som lurte på om jeg ikke ville ta fatt på krimsjangeren. Jeg skrev jo allerede historie, og dersom man slengte inn et drap eller to, ville det bli godt krutt, mente han, forteller Jaklin, og fortsetter:

– Jeg sa nei først, men lot meg etter hvert overtale.

BOKBAD: I anledning lanseringen, badet biblioteksjef Paul Henrik Kielland forfatteren. Foto: Lars Johnsen

Det resulterte i den første romanen om Alexander Winther, Nordlys-journalist og tidligere marinejeger.

– Jeg ante egentlig ikke hva jeg holdt på med når jeg skrev den første krimboken, men med den neste fikk jeg litt mer dreis på sjangeren. Nå føler jeg at det sitter, sier forfatteren.

Likevel har han i arbeidet med krimbøkene ikke gitt helt slipp på faglitteraturen.

– Jeg har en hemmelig plan, og det er å proppe de skjønnlitterære bøkene så fulle av faktisk historie som mulig, slik at de som leser dem lærer masse uten å kanskje være klar over det, avslører han.

LES OGSÅ: Ny tromsøkrim fra Asbjørn Jaklin

Blander fiksjon og fakta

I den første romanen knytter Jaklin faktiske hendelser fra andre verdenskrig og krigen på Balkan til et fiksjonelt mordmysterium i Nordland. I den andre boken tar han for seg den kalde krigen og atomtrusselen på starten av 80-tallet. Nå står sovjetisk og senere russisk spionasje i Nord-Norge for tur.

– Jeg kan ikke avsløre altfor mye, men det jeg kan si er at jeg følger en russisk spionfamilie fra slutten av andre verdenskrig. En mann med navn Jurij tar seg over den tyske frontlinjen i Finnmark. Han følger de sivile som tvangsevakueres sørover til Tromsø, hvor han møter en kvinnelig agent. Sammen får de en sønn. Parets oppdrag er å infiltrere og spionere for Sovjetunionen, forteller forfatteren.

I fjor ga Jaklin ut den dokumentariske boken "Brent Jord", som tar for seg nettopp tvangsevakueringen av Finnmark.

– Det var naturlig å bruke den researchen jeg allerede har gjort i forbindelse med boken da jeg begynte på det nye krimprosjektet, forklarer han.

– Ren latskap, altså, skyter Kielland inn og ler.

– Ja, det kan man også kalle det, medgir Jaklin.

Hvem kan man stole på?

Handlingen i boken er imidlertid ikke kun lagt til etterkrigstida. I nåtidens Tromsø blir en russer funnet død i havet utenfor Olavsvern. Liket henger fast i en russisk lyttebøye. Om bord på forskningsskipet mannen jobbet på, finner politiet en rekke artikler og reportasjer om det norske valget, samt telefonnummeret til Alexander Winther.

– Det er faktisk helt sant at det ble oppdaget lyttebøyer utenfor inngangene til den topphemmelige ubåtbasen. Det ble avdekket da man i 2009, like før salget, gjennomførte en miljøundersøkelse ved anlegget. Der har altså dykkere fra Nordflåten vært på plass, sier Jaklin, og fortsetter:

– Det er naivt å tro at russisk etterretning ikke følger det som skjer i Nord-Norge tett.

Ifølge Jaklin er hvem man kan stole på et av hovedtemaene han ønsket å se nærmere på da han skrev den nye romanen.

– Historisk har Sovjet og Russland vært gode naboer. De trakk seg ut av Finnmark mens de andre plasser kjempet med nebb og klør om territoriene de gikk inn i under andre verdenskrig. Nå er situasjonen en annen, ettersom landet styres av folk med bakgrunn i de hemmelige tjenestene og oligarker. Mye er usikkert. Tematikken har i tillegg blitt brennaktuell med tanke russisk påvirkning av valg, sier han.