Revyanmeldelse

Skapte savannestemning med «Løvenes konge»-tema

Tromsøpalmen 2017 hadde flere gode øyeblikk, men trenger å strammes litt til.

0

«Tromsøpalmen 2017: Haha-kuna Matata»

kultur

Ungdommene ved Grønnåsen skole har latt seg inspirere av filmen «Løvenes Konge» til årets revy, som har fått navnet «Haha-Kuna Matata». Dessverre utesto de største latterbombene på premièrekvelden, til tross for flere gode poenger.

Gjengen bar ofte litt preg av å være uforberedt, og bortsett fra en sterk åpningssang var også energinivået litt dalende utover hele forestillingen, noe som tidvis virket litt smittende på publikummet.


«Tromsøpalmen 2017: Haha-kuna Matata»
  • Premiere onsdag 8. november
  • Spilles: I gymsalen på Grønnåsen skole
  • Øvrige forestillinger: Spilles til og med lørdag 11. november, både klokka 18.30 og 21.00.
  • Hovedinstruktører: Gabriel Embrik Andreassen og Eric Jensen Stene
  • Ledere: Oda Kristensen og Aleksander Kral
 

Godbiter

Den innledende halvdelen bydde på flere godbiter, som bankraneren som blir bedt om å bruke «innestemmen», trekke kølapp og vise legitimasjon. God parykkføring og fornøyelig harselas med den amerikanske presidentens mye omtalte vegg ble det også tid til, i sketsjen «Trippel Trump».

Ellers gikk det i alt fra kjønnsrolledebatt til bussetikette, samt oppfølgende sketsjer fra «Løvenes Konge»-tematikken. Tromsøpalmens band skal ha honnør for valget av utblås mellom numrene, da til og med lokale band som The Modern Times dukket opp i repertoaret.

Svært aktuell

I andre akt ble det litt mer rom for aktuell politisk satire, og gjengen åpnet friskt med Siv Jensen iført indianerkostyme. Her fremførte hun sangen «Vi elsker norsk kultur», treffende nok tonesatt til «The Colors of the Wind» fra Disney-klassikeren «Pocahontas».

DAB-debatten fikk også scenetid, i sketsjen hvor en krangel mellom radioformatene FM og DAB eskalerte til en sverdkamp på et eldrehjem. Her ble også kveldens største tørrvittigheter servert med ordspill sentrert rundt sosiale antenner og bølgelengde.

Høydepunktet

Ellers ble alt fra byens mange graveprosjekter til det norske språkets forfall humoristisk kommentert, men høydepunktet i siste akt ble VR-sketsjen, hvor en stakkars tenåringsfar fikk passet sitt påskrevet som «fette cringe».

Den satt, tenker jeg. En litt nølende start på avslutningssangen gjorde at det dessverre falt litt sammen igjen på slutten.

Årets revy virket kanskje litt uferdig på premièren, men forhåpentlig vil gjengen bak Tromsøpalmen få kjørt seg litt inn, og få strammet opp de svake punktene til de kommende forestillingene.