TRADISJON: Tromsø Kammerkor synger "Juleoratoriet" inn i Domkirka i 2010. Foto: Jon Terje Eiterå (Foto: Jon Terje Eiterå)

TRADISJON: Tromsø Kammerkor synger "Juleoratoriet" inn i Domkirka i 2010. Foto: Jon Terje EiteråFoto: Jon Terje Eiterå

(Foto: Baard O. Aakvaag)

Foto: Baard O. Aakvaag

(Foto: Arkivfoto)

Foto: Arkivfoto

(Foto: Arkivfoto)

Foto: Arkivfoto

(Foto: Arkivfoto)

Foto: Arkivfoto

(Foto: Arkivfoto)

Foto: Arkivfoto

(Foto: Ronald Johansen)

Foto: Ronald Johansen

1 / 7

Juleoratoriets stefedre

Ambisjonene var i orden da J.S. Bachs «Juleoratorium» ble satt opp for første gang i Tromsø i 1985. Og allerede i 1986 kunne byen fryde seg over nok en juletradisjon.
Last inn siden på nyttSaken oppdateres...

Det er ikke alltid at antall ganger eller antall år avgjør hva man kan regne som en tradisjon. Av og til kan ambisjonene være nok:

– Det er en drøm for enhver korsanger å synge «Juleoratoriet». Vårt håp er at oratoriet kan bli et fast førjuls-innslag, sa Sjur Berglann, dirigent for Tromsø Kammerkor, til «Tromsø» den 3. desember 1985.

Og slik ble det, faktisk. Både Berglann og hans musikalske sammensvorne, Kjell-Arne Pleym, så ut til å ha glemt fjorårets økonomiske utfordringer.

LES OGSÅ: Sangeren som fikk det til å regne gull

Kranglet til seg penger

– I fjor var det det reneste hasardspill å få tak i såvel midler som utøvere til storprosjektet. Vi har kranglet til oss midler overalt, fordi vi synes dette er et tilbud folk også i Tromsø bør få oppleve, sa de to til «Tromsø» den 13. desember 1986.

31 år senere har Bachs «Juleoratorium» blitt en konsert tromsøværingene ser fram til. Og det takket være Kjell-Arne Pleym og Sjur Berglann.

– Kjell-Arne mente i en by som Tromsø så burde «Juleoratiet» framføres minst én gang. Men aller helst en gang i året. Minst!, sier Berglann på telefon fra Nesna hvor han nå bor.

Pleym og Berglann ledet på denne tiden henholdsvis Tromsø Sinfonietta og Tromsø Kammerkor.

LES OGSÅ: De kom, de rocket, de forsvant

En vill ide

– Det var en vill ide som koret gikk med på å forsøke. Vi hadde imidlertid bare råd til én solist, så da ble det altsolisten Ingeborg Marie Brekke. Det var en kynisk beslutning basert på hvor mange soloer vi da fikk. Da fikk vi samtidig flest minutter for pengene, ler Berglann i dag.

Pengemangel fikk også et annet utslag.

– Vi manglet instrumentet obo damore som vi erstattet med fagotter. Det ble en litt skarpere lyd, så vi har senere hørt at andre musikere kalte vårt juleoratorium for saksofonversjonen. Men de var sikkert bare misunnelige.

LES OGSÅ: Oulos brølende menn

Lever videre

Etter hvert fikk man råd til flere solister, obo damoren var på plass til i 1986 og tromsøværingene omfavnet en ny tradisjon. Etter å ha stått for juleoratoriet fram til 1989, takket de begge for seg.

– Vi følte vi sluttet mens vi var på topp, sier Berglann.

Pleym reiste videre til Stavanger hvor han arbeidet som freelance musiker, kordirigent og musikkpedagog. Han døde i 2008. Berglann flyttet fra Tromsø for 20 år siden og arbeider nå ved Nesna musikk- og kulturskole.

– Det er jo fantastisk at «Juleoratoriet» fremdeles framføres. Det er uovertruffen julemusikk, avslutter Berglann.

Årets «Juleoratorium» framføres den 10. desember i Domkirka.

LES ALLE Feedbacks musikkminner

Lik itromso.no på Facebook:



iTromsø ønsker en åpen og saklig debatt. Vi fjerner fortløpende innlegg som er rasistiske, sjikanøse eller strider mot etikk eller lovverk. Vi oppfordrer alle til å være saklig og vise respekt for andres meninger, og forbeholder oss retten til å utestenge brukere som ikke overholder våre retningslinjer i kommentarfeltet.

Mer å lese på iTromsø: